torsdag 3. oktober
66 av medlemmene i Melhus historielag opp til omvisningen i de nye byggene til MelhusBanken og til foredraget om seterlivet i Flå.
Vi ble ønsket velkommen av MelhusBankens leder for Forsikring og Marked, Eirik Grøseth Sund. Han organiserte de fremmøtte i to puljer, og sammen med bankens May-Liss Langørgen, rådgiver Privat og Bedrift, fikk vi en god og informativ omvisning i det nye bankbygget. Deretter returnerte vi til kantina hvor vi fikk se en video om byggeprosessen. Etter filmpresentasjonen viste Eirik G. Sund oss historiske bilder fra bankens tidligere virksomhet, og fortalte om bankens innsats og sponsing for å bedre lokalmiljøet vårt. Under denne gjennomgangen var det ekstra morsomt at Brit Flønes, som var oppvokst i det gamle bankbygget, fortalte oss om den tida hun bodde i banken.
Etter presentasjonene av MelhusBanken fikk vi høre et interessant foredrag av Hjalmar Hugdal, om steder og hendelser beskrevet i boka «Seterliv i Flå». Denne boka ble utgitt i 1997 av Endre Hugdal, far til Hjalmar. Driften på setrene i Flå ble nedlagt for ca. et halvt hundreår siden, og sporene etter denne tradisjonsrike virksomheten er i dag i ferd med å viskes ut. Heldigvis så har Endre Hugdal samlet stoff og historier om seterlivet dette både i denne boka, og i Melhusbyggen 2009. Endre Hugdal fikk, som fortjent, kommunens kulturpris i 2020.
lørdag 7. september
50 personer var den første lørdagen i september 2024 klar for årets tur med Melhus Historielag, og de ble hjertelig tatt imot i bussen av ansvarlige for turen, Rita Bollingmo og Gunn Inger Løvseth. Lagets nyvalgte leder Arild Blekesaune ønsket velkommen og presenterte gullbussens trivelige sjåfør Arve Rathe.
Turen var i år lagt til Haltdalen, Tydal og Selbu. Jan Steinar Rønning startet den faglige delen med å orientere om gruvedrifta og malmforedlinga i Rørostraktene gjennom bortimot 350 år. Det er ei utrolig spennende historie fra virkeligheten, noe som gjør en både ydmyk og imponert.
Etter å ha passert Circumferensen, ble første stopp ved Eidet Bru og Eidet Smeltehytte i Holtålen. Jan Steinar Rønning, med støtte av lokalkjente Hallgeir Kulbotten, orienterte og viste oss rundt. Smelteovnene på Eidet var høgovner som ble matet med kull og malm fra et ovnsloft. Under den staselige steinbygningen var det to vasshjul som forsynte smelteovnene med luft. Det var drift her fra 1834 til 1887. Dette er de best bevarte smelteovnene i landet og er enestående i sitt slag i europeisk sammenheng. Smeltehytta er lett tilgjengelig på nordsida av vegen til Røros, ca 500 sør for Eidet Bru. Ei tavle på stedet beskriver historikken i tekst og bilder og er vel anvendte minutter på veg til eller fra Røros.
Etter å ha passert Ålen sentrum tok vi av fra hovedvegen på Reitan og kjørte den 35 km lange bomvegen over Riasten. Der passerte vi ikke langt fra Kjøli og Killingdal gruver. Sistnevnte holdt det gående helt til 1986 og malmen ble fraktet med tog til Trolla hvor flotasjon og utskipning fant sted. Rønning orienterte litt om miljøproblemene knyttet til gruvedrifta. Svovelrikt avløpsvann fra slagghaugene (tippene) havnet etter hvert i Gaula og elva var gjennom mange tiår uten fisk flere mil nedover dalføret. På 1980-tallet ble det foretatt omfattende arbeider for å redusere sigevannet fra tippene og fisken er nå tilbake.
Fjellovergangen over Riasten kunne by på vakre høstfarger og reinsdyr strøvende langs vegen. Det er mange setervoller i området, og Eivind Bakk ga oss et interessant tilbakeblikk på livet på Jensåsvollen, og spesielt om Jens N. Jensås som antas å være figuren bak Bør Børson.
Litt artig å kunne passere starten av to store elver bare noen hunder meter fra hverandre. Nordøst for vannskillet starter Glomma og sørvest for vannskillet Gaula.
Vel nede fra fjellet var det stopp på Tydal Museum i Ås hvor vi ble tatt vel imot av museets venner. Vi ble servert gjærbakst i flere varianter mens Børge Hanssen orienterte om museets ulike utstillinger. Karolinerhistoria, Singerhistoria, åkleveving, myntfunn, gruve- og smelteverkshistorie, utmarksslått, seterdrift og reindrift for å nevne noe. Etter bespisningen kunne vi ved selvsyn besøke utstillingene i hovedbygget hovedbygget.
Noen hundre meter lenger nedenfor museumsbygningen viste Karl Nygård og Dagfinn Ekker oss rundt i et nyrestaurert kvernhus og Kistafoss Kraftstasjon. Denne kraftstasjonen ble lagt ned i 1960 og var på en måte en forløper til NEA-utbyggingen.
Litt lenger ned i dalen var det stopp ved Tydals eldste hus som påstås å være Trøndelags fineste trønderlån. Den heter Storaunstuggu, ble bygget i 1666 og har ei mangfoldig historie. General Armfeldt overnattet der og huset hadde et rokkmakerverksted hvor det ble produsert over 3000 rokker. Omviser Ola L. Aune kunne fortelle at han var 12. generasjon som bodde på eiendommen.
Med det vi fikk se i Tydal, er det tydelig at frivilligheten i bygda blomstrer og at dugnad er et hedersord; veldig imponerende i en kommune med bare rundt 750 innbyggere, eller kanskje innbyggertallet er en del av forklaringen –.
Siste stopp var Selbusjøen Hotell og Gjestegård på Haverneset. Daglig leder Terje Negård ga oss et levende og humørfylt tilbakeblikk over den historiske eiendommen. Den har fra tilblivelsen i 1850 vært landhandleri, bakeri, postkontor, produksjonssted for kvernsteiner, tuberkulosesanatorium, aldersheim og helsesenter. Det er kuriøst at hotelldriften under koronaepidemien ble reddet av at vindmøllebyggere fra Danmark la beslag på hele hotellet.
Etter en smakfull middag med kjøttkaker og riskrem gikk ferden tilbake til Melhus. Godmette var nok de fleste, men likevel ble vi fristet med en spørrekonkurranse med fokus på dagens mange opplevelser. Torbjørn Tranmæl gikk av med seieren.
Denne lørdagen ble en strålende regnfri dag med temperatur godt oppe på tyvetallet og mange opplevelser som man kan leve lenge på.
søndag 18. august kl. 11.00-16.00
Melhus historielag arrangerte søndag 18. august en historisk vandring i nedre del av Vassfjellet, og både medlemmer og ikke-medlemmer var invitert. Selv om det regnet, og yr.no varslet enda mer regn i løpet av dagen, stilte 47 personer opp på parkeringsplassen ved Rønningsgjerdet klokka 11.00. Tema for vandringen var hytter både innenfor boligfeltene og i utmarka, serveringsstedet Fjellstua, forsøk på gruvedrift, uttak av torv og geologisk utvikling etter istida.
Jan Steinar Rønning (til venstre) var guide på turen, og hadde detaljerte kunnskaper om endringene i vestre del av Vassfjellet i løpet av de siste 100 årene.
På turen oppover Storåsen og Øyvindsvegen fikk vi mye informasjon om hvordan stedet har endret seg fra å være et hytteområde til å bli et moderne boligfelt. Bildet viser tunet som Klaus Svegård og Marit Stendahl fikk satt opp ved gjenbruk av tømmer fra Bones på Rognes. Tidligere sto en hytte her.
Oppover Vassfjellet passerte vi plassen der Rundbergkiosken lå tidlig på 1960-tallet (Hyggeliflekken), og flere gamle hytter, før vi kom fram til restene etter Pallinsetra (bildet). Herfra oppsøkte vi flere rester etter forsøk på gruvedrift tidlig på 1900-tallet.
Ved de gamle skjerpene ved Brandberget og Blakkmyra briljerte Jan Steinar Rønning med sine kunnskaper om gruvedrift og malmleting.
I løpet av sommeren har Melhus IL Trim gjort et imponerende arbeid med å bedre framkommeligheten over myrene i Vassfjellet, og på turen kunne vi oppsøke myrer der det tidligere ble tatt ut torv til strø i fjøsene og til brensel.
Turen, som tok fem timer, ble avsluttet på Svartåsen der vi ble orientert om og kunne se mange interessante trekk ved geologien rundt Melhus sentrum, alt dannet etter at isen trakk seg tilbake for vel 10000 år siden.
tirsdag 11. juni kl. 18.00
Helt fra 1500-tallet har mange bønder i Selbu kombinert gårdsdrift med kvernsteinproduksjon, men fra slutten av 1800-tallet ble kvernsteinene fra Selbu gradvis utkonkurrert av støpte møllesteiner. Da valgte mange av disse steinhuggerne heller å bruke kompetansen sin til å bygge steinfjøs rundt om i Trøndelag. Minst sju av fjøsene i Nord- og Øyåsgrenda i Melhus ble i løpet av det første tiåret av 1900-tallet satt opp av steinhuggere fra Selbu.
Tirsdag kveld arrangerte Melhus historielag en medlemstur for å se nærmere på disse steinfjøsene, og 44 medlemmer møtte opp på Melhus videregående skole. Turen gikk først til Tuftan i Nordgrenda. Her fortalte Erik Tofte om steinhoggerne som bygde fjøs for bestefaren hans i 1905.
Deretter gikk turen til Øyåsgrenda der Eivind Bakk fortalte om de fire fjøsene på Nordgarden, Nordgardsgjerdet, Nord-Megarden og Sørstu, samt fjøsene på Duvsten og Reitan, som selbyggene satte opp i løpet av det første tiåret på 1900-tallet.
Videre kjørte vi til Finnset, der vi fikk en fenomenal utsikt til Øysand, Byneset og Leinstrand, og Ronald Nygård orientert oss om tyskernes planer og anlegg for Øysand under 2. verdenskrig. Til slutt fikk vi en omvisning i Klebersteinsbruddet på gården Klungen, der det har blitt tatt ut mye stein til Nidarosdomen.
Du kan lese mer om steinhoggerne fra Selbu i Melhusbyggen 2023.
Onsdag 24. april kl. 18.00
Traktorklubben AKSEL holder til i egne lokaler ved Nedre Stokkan, på vestsiden av jernbanen, rett sør for jernbane-undergangen ved gamle Nypan stasjon. Her har de gjennom mange år restaurert veterantraktorer, og har opp mot 20 skinnende klenodier stående på utstilling. 55 medlemmer møtte opp på arrangementet, og Jan Steinar Rønning ga oss en interessant presentasjon av traktorklubbens aktiviteter. Vi fikk omvirning på verkstedet der restaurering av traktorer pågår nesten hver onsdag gjennom hele året. Der fikk vi også se mye gammelt utstyr som fortsatt er i bruk, og en komplett gammel smie fra gården Volla sør for Kvammen.
Klubblokalet er lokalisert på samme sted hvor vi høsten 1942 hadde en kort visitt av en gigantisk tysk kanon montert på en jernbaneaffutasje (jernbanevogner, Melhusbyggen 2023). Det ble også gitt en kort presentasjon av historien til denne kanonen.
Torsdag 11. april kl. 19.00 Melhus Rådhus Kommunestyresalen.
Mer enn 40 personer møtte opp for å høre foredraget av pro
fessor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde. Her trakk han opp mange interessante linjer mellom Olav (den Hellige) Haraldssons kristenrett (1024), Magnus Lagabøtes landslov (1274) og den norske lovgivningen fram til vår tid.
Arrangementet var et ledd i markeringen av nasjonaljubileet for Magnus Lagabøtes landslov, og var et samarbeid mellom Nidaros bispedømmeråd, menighetsrådet i Melhus, Gauldal prosti og Melhus Historielag. Vi var svært fornøyde med arrangementet, og Melhus Historielag håper vi kan få til lignende samarbeid også i framtida.
Årets styreleder Ronald Nygård ledet årsmøtet med stø hånd i en fullsatt kommunestyresal. 
Årsmelding og regnskap ble godkjent uten kommentarer. Aktivitetsplanen for 2024 ble applaudert, og lover et interessant program også i år.
Årsmelding for 2023 kan leses på denne hjemmesiden, og aktivitetene finner dere under fanen «Planlagte Aktiviteter/Turer/Møter».
Laget drives godt, og kassereren Eivind Bakk kunne rapportere om et overskudd i 2023 på nær kr 33000. Dette gjorde at styret kunne forslå å beholde samme kontingent som i 2023, kr 250 for enkeltmedlem og kr 300 for par, noe som ble vedtatt. Ved utgangen av 2023 hadde historielaget 335 medlemmer og med ektefeller/samboere er det totalt tett på 500 medlemmer.
Valgkomiteen, under ledelse av Erling Bøhle, kunne stille med en full liste over tillitsvalgte. Arild Blekesaune, som har vært varamedlem til styret i ett år, kom inn som fast medlem i to år, og han tok på seg vervet med å lede laget dette året. Se fullstendig liste under «Styre og komitéer»
Som en ekstraordinær post på programmet, ble lagets leder for perioden 2017 til 2023, Bjarne Sommersel, utnevnt til æresmedlem av Melhus Historielag. Bjarne har ledet laget på en meget god måte, og mange administrative rutiner ble forbedret i hans periode. Bl.a. har han vært pådriver for å få etablert og vedlikeholde lagets nettside.
Årsmøtet ble avsluttet med kaffe og kaker, og en meget god presentasjon av eldre historie fra våre tidligere landområder i Nord-Skottland, på Orknøyene og på Shetland. Arkeolog Kristin Prestvold har skrevet boka «Oppdag Vesterled», og presenterte utdrag fra denne boka godt illustrert av nydelige bilder. Hun fortalte om 4000 til 5000 år gamle bosetninger fra eldre Steinalder og frem til nyere krigshistorie fra de samme områdene. Presentasjonen var så god, at mange kjøpte boka av henne, og mange signaliserte at de ville melde seg på hennes organiserte turer til disse områdene.
Årets siste arrangement med utdeling av årsskriftet Melhusbyggen er alltid historielagets mest besøkte. Amfisalen på Trøndertun har 120 seter, og denne gang var det helt fullsatt, så de siste som kom måtte finne seg ekstrastoler.
Jan Steinar Rønning, Ronald Nygård, Inger-Lise Solberg. Foto Åsmund Snøfugl
Kveldens tema ble delt mellom Inger-Lise Solberg og Jan Steinar Rønning. Inger-Lise Solberg er forsker og geolog ved NGU (Norges Geologiske undersøkelse), og hennes foredrag hadde tittelen «Geologi og landskapsutvikling i Melhus etter istida». Inger-Lise fortalte om hvordan isbreene eroderte terrenget ved slutten av istiden for 10000 år siden, om dalene som ble dypere, om avsetning av løsmasser, og om landet som hevet seg opp til 175 meter etter at iskappen forsvant. Vi fikk eksempler på hvor den maritime grensen går, og på hvor det har gått store skred i Gauldalen. Den største skredgropa er på Gimse etter at elveerosjon utløste et skred for ca. 6500 år siden.
Jan Steinar Rønning er geofysiker og var inntil han ble pensjonist sist sommer også ansatt i NGU. Hans foredrag var «Bruken av løsmasser og etterbruk», og han viste eksempler på de mange sand- og grus-takene i Melhus, og bedriftene som har hatt virksomhet på grunn av de store forekomstene. Søberg Sementstøperi var en stor bedrift som ble nedlagt i 2007, men som da hadde drevet sin virksomhet i 90 år.
Flyfotoer tatt siste 80 år viste tydelig hvordan landskapet har endret seg med uttak av sand og grus, og hvordan dyrkede områder har blitt redusert ved bolig- og vei-bygging.
Jan Steinar fortalte om uttak av grunnvarme i Melhus sentrum, og om uttak av grunnvann, spesielt om den store grunnvann-forekomsten på Fremo. Dette grunnvannet er det største vannforsyningspotensialet i Trøndelag, og har meget god kjemisk og bakteriologisk kvalitet
Arild Blekesaune deler ut Melhusbyggen
Etter to interessante foredrag gjennomgikk redaktør Jan Steinar Rønning innholdet i årsskriftet Melhusbyggen 2023, som i år har øket til 84 sider.
Det årlige tidsskriftet er et resultat av stoff som blir sendt redaksjonskomiteen fra historieinteresserte medlemmer og andre, i tillegg til stoff og bilder fra redaksjonskomitéen som består av Jan Steinar Rønning (redaktør), Signy R. Overbye, Ronald Nygård, Olav Harald Langås og Erling Bøhle. Bladet er gratis for alle lagets medlemmer, og andre kan fra desember t.o.m. februar kjøpe årsskriftet på Rema Melhus Torg og på alle Coop-butikkene i kommunen. Alle årganger kan når som helst bestilles hos redaktøren på epost jsro@online.no eller sms/tlf 90861125.
De 120 som møtte opp på årets medlemsmøte fikk utdelt sitt blad i kantina, og koste seg lenge med kaffe, kaker og sosialt samvær.
Over 20 personer møtte opp på en fin, men kald høstkveld.
Ivar Skjærvold startet sin historiske vandring ved jernbane-stasjonen, for det var på grunn av jernbanen at Hovin ble et knutepunkt i Horg etter at Trondheim – Størenbanen ble åpnet i 1864. Før banen åpnet var det kun hestetransport inn til Trondheim, men i årene etter anleggsarbeidet ble Hovin senter for transport til og fra et stort omland som Tømmesdalen, Hølonda og også Lundamos vestside. 
Den staselige, gamle stasjonsbygningen står der fortsatt, og merket fra flommen i 1940 står høyt oppe på bygningen. Ved utbyggingen av jernbanen var det utsprengning av fjell for å legge traséen både ved Gaulfossen og sør for Hovin. Under anleggsarbeidet ble det klart at det var god sandstein-kvalitet like ved stasjonen, og her ble tatt ut mye stein til perronger, støtningsmurer, elveforbygninger etc.
Ivar Skjærvold er kunnskapsrik om Hovins historie og tok deltakerne med til dette steinbruddet hvor han fortalte at jernbanen drev Hovin Steinbrudd i ca. 100 år. Fordi dette lå like ved jernbanen, var det ideelt for uttak og transport herfra. Hovin-stein ble benyttet av jernbanen, men også i Nidarosdomen og ved byggingen av Melhus kirke i 1890 – 91.
Jernbanen medførte at Hovin utviklet seg til et aktivt handels- og nærings-sted. Det ble mange butikker, kafeer, pølsemakeri, bakerier, meieri, blikkenslager, urmaker og mer til.
Hovind Handelsforening ble stiftet i 1880, og holdt til i forskjellige hus med nybygg i 1920 og kjempebygget fra 1937 som fortsatt står, men handelen sluttet her i 1973. 
Det var betydelig sagbruksdrift i området, med Hovin Dampsag som ble etablert i 1902, og står fremdeles, men uten drift. Midttømme A/S var en aktiv handelsaktør fra århundreskiftet, som i 1932 også bygde sagbruk med høvleri.
Den sydende aktiviteten som kom til å prege stedet i nesten 100 år, men utover 1960-tallet fikk jernbanen konkurranse av privatbilismen, mange fikk arbeid i byen og flyttet.
Stor takk til Ivar Skjærvold for en interessant vandring.
Som et ledd i Sagaukas tema «Håndverk», inviterte de 15 veverskene på Vevloftet i Kvål sentrum til åpent loft. Vevloftet ble starta i 1981. 
Initiativtaker var da Ingeborg Nideng og Kvål Bondekvinnelag. I alle år siden har skyttelen gått på loftet. Nå er alle de 
fem største rommene fylt med 19 vever. Faste vevetider er mandager fra kl.11 og tirsdager fra kl.16.30. Men haster det med å få vevd ned en vev, brukes de andre ukedagene også.
Svært hyggelig var det at 35-40 besøkende kom opp trappa til vevloftet denne kvelden. Interessen for teknikker, mønster og garn var stor hos de besøkende. Alle vevene var satt opp. Det blir vevd store og små duker, løpere og brikker i de vakreste farger. I mattevevene ble det vevd matter med fint mønster.
En av vevene er satt opp for å veve et spesielt stoff. Det ble funnet en tøyrest i Osebergskipet. Dette ble det laget et mønster av. Mønsteret ble trykket i «Norsk Husflid» og Anne Synnøve Myhr kopierte det og har satt opp veven. Veverne ønsker å lage bruksting, trolig blir stoffet brukt til brødposer og pen-håndklær.
Langbordet i pauserommet var fylt med hjembakst og kaffe. Det er lett å komme i prat når man har en stor felles interesse. Takk til Veverskene i Sorenskrivergården for en flott utstilling med god omvisning og sosialt samvær!
Gimse/Romol/Sagastien som 5. oktober 1999 ble valgt som 1000 års sted i Melhus Kommune. 
Ideen om å etablere 1000-års steder i kommunene kom fra Kultur-departementet i forbindelse med overgangen til
2000-tallet. Målet var å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte.
Gimse/Romol/Sagastien ble valgt av kommunestyret fordi sitat «det bør kunne sies at dette området har den største «tyngde» i kommunen når det gjelder historiske nedtegnelser og tradisjon, og vil i nasjonal sammenheng ha et klart historisk fortrinn knyttet til seg. Bueskytteren i Melhus kommunes våpen må også tolkes med tilknytning til dette stedet».
Melhus Historielag ønsket nå å invitere til Sagavandring i dette området. Vandringen var en rundtur på ca. 3 km og startet ved parkeringsplassen ved Melhus videregående skole. 
Historielærer Ronald Nygård startet orienteringen sin umiddelbart, og tilhørerne ble fort satt flerfoldige århundrer tilbake i tid. Ved Jarlshola fikk vi høre sagaen om Håkon Jarl og om hans endelikt på Romol.
Vandringen gikk videre opp til gården til tidligere eier Asbjørn Gimse, hvor det er det en fantastisk oversikt over dalen. Vi fikk her en innføring i områdets geologi ved Jan Steinar Rønning som til daglig er ansatt ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU).
Siste stopp på Sagavandringen var ved Tambarskjelve-bautaen på Gimse hvor Ronald entusiastisk fortalte mer om Melhus-høvdingene og spesielt om Einar Tambarskjelve og hans makt i ei urolig tid i Norges Historie.
Turen gikk i strålende vær med 46 deltakere. Sølvi og Morten Gunnes var guider på turen gjennom Rennebu. Morten fortalte om Rennebu i dag, krydret med barndomsminner. Han redegjorde også for kraftutbyggingen i Orklavassdraget og spesielt om demningen i 
Granasjøen. Sølvi orienterte om utvikling av Nerskogssamfunnet, bureisingen og veiutbyggingen på Nerskogen på 1930-tallet der presten Ola Røkke var initiativtaker og pådriver. Han ble senere sogneprest i Melhus. Vi stanset ved Nerskogen kapell som var åpnet slik at vi kunne gå inn.
Etter dette gikk turen til Oppdalsmuseet hvor vi fikk lunsj og omvisning av Kjell Haugland, tidligere leder av Oppdal Historielag. Bygninger med inventar fra de siste 300 årene er samlet der og forteller mye om Oppdal og oppdalingene. Museet vil snart få et interessant tilskudd om skiferhistorien. Videre gikk turen til Gravfeltet Vang. Kjell Haugland orienterte om gravfeltet som er Norges største gravfelt fra jernalderen med rundt 900 gravhauger.
Siste stopp var Gammeltunet Hanshus i Soknedal. Gården er fredet kulturminne bestående av åtte gamle tømmerbygninger med en helt spesiell atmosfære. Her spiste vi middag og fikk omvisning av eierne Marith Stene og Arve Grøtte.
En innholdsrik dag med fornøyde deltakere!
19. juni 2023 fikk Melhus Historielag omvisning ved utgravningsfeltet ved Bøndernes Hus i Melhus.
Feltleder Mats Aspvik orienterte om resultatet av de arkeologiske utgravningene, 
hvor man fant tydelige merker etter arkeologiske strukturer som kokegroper til matlaging og stolpehull etter langhus. Men ingen gjenstansfunn.
I dette området på vestsiden av gamle Gimse bru, på elveterrassen som strekker seg fra der Bøndernes Hus lå, forbi barne- og ungdomsskolen på Gimse og videre til parkeringsplassen ved Melhus videregående skole, er det tidligere gjort en rekke spennende funn, som bl.a. en kvinnegrav fra slutten av 300-tallet som inneholdt 4 fingerringer av gull og et kostbart, romersk glassbeger.
Like ved Bøndenes Hus er det tidligere også funnet en gravkiste av grønnskiferstein og en branngrav fra eldre jernalder som inneholdt beinnåler, deler av en beinkam, skår av leirkar og dyretenner. På parkeringsplassen ved Melhus videregående skole er det funnet flere kokegroper, i tillegg til stolpehull etter hus. På elveterrassen ovenfor finner vi den gamle høvdinggården til Einar Tambarskjelve. Her er det funnet et tveegget sverd og restene av en treslire, en øks fra vikingtid og flere gravhauger.
25 medlemmer møttes til kveldsvandring i pilgrimsleden på Øysand den 12. juni. Vi startet ferden kl. 18 langs den ca. 
2,5 km lange leden fra Øysand camping ned til Gaulosen i et flott sommervær.
Første stopp var ved informasjonstavla hvor Torgeir Gunleiksrud startet sin orientering.
Etter å ha passert naustområdet tok vi avstikkeren til fugletårnet «Øymælen» som ligger i ett av Norges største fuglereservat – Gaulosen naturreservat.
Ornitolog Eirik Spets fortalte om de ca. 200 artsobservasjonene som er registrert her. Det er foretatt 2 førstefunn av sjeldne fugler i Norge i området. Det finnes 23 forskjellige arter ender og 11 
måsearter. Spets skapte stort engasjement og svarte på mange spørsmål fra oss mens vi koste oss med medbrakt kaffe. Deretter overtok Torgeir G. igjen og viste oss kart over de forskjellige pilegrimsledene – og de var mange! Han tok oss med på en spennende reise bakover i tid til hellige Olavs død og starten på vandringene til Nidarosdomen og betydningen det har for Trondheim. Svært interessant!
Vandringen fortsatte – gjennom den vernede tindvedskogen og ut til Gaulosen og stedet «Rosenlund». Her får pilgrimene båtskyss over til Sundet Gård og tilbud om kost og losji før den siste vandringen inn til målet – Nidarosdomen. Nok en gang takk til Torgeir som delte sin kunnskap og sitt engasjement med oss.
Denne kvelden ble benyttet til å gjøre oss kjent med geologi og arkeologi på Skjerdingstad/Kvål. Turen samlet 18 historieinteresserte, men noen valgte å hoppe av i det etter hvert sure været. Interessen var stor blant de frammøtte og det som var planlagt til ca. to timer ble til over tre timer.
Vi startet ved konglomeratsteinen på Skjerdingstad der 
Torgeir Gunleiksrud orienterte om steinens historie. Denne bergarten, som består av eldre boller sammenkittet for 440 mill. år siden, ble revet løs fra berget et sted oppe i Horg. Den ble fraktet innefrosset i is ned til Skjerdingstad for ca. 12000 år siden. Der løsnet den fra isen og falt ned på daværende sjøbunn. Gjennom flere år på sjøbunnen ble den etter hvert omhyllet med leire. Dette skjedde på en tid da havet sto opp mot 175 m høyere enn i dag. Etter hvert som landet hevet seg etter den siste istiden, kom havbunnen med steinen opp på det nivået den ble funnet (38 m.o.h.) ved Vegvesenets utbygging av ny E6 i 2004. 
For Vegvesenet var dette en 50 tonn tung gråstein som var til hinder for vegbygginga og de ville sprenge den. Takket være Ola Storhaugen ble steinen tatt vare på, flyttet opp fra veg-gropa, og ligger nå godt synlig mellom dagens E6 og jernbanen for bygdas befolkning og tilreisende.
Turen gikk videre til Kvål gamle kisgruve. Her orienterte Erling Bøhle om utbygging av vann-forsyning til et fryseri på Kvål midt under krigen, og om gruvehistoria øst for Kvål. Erling har samlet mye kunnskap om gruvene, og da spesielt om Flåløkken gruve som ligger noe lengre øst. Her har det vært tatt ut kobberholdig kis på slutten av 1800-tallet og sporadisk frem til ca. 1920. Far til Erling var aktiv i letearbeidet senere frem mot 1950. Ved Kvål gruve har det vært sporadisk gruvedrift i samme periode som ved Flåløkken gruve. I dag er noe av sporene fjernet, men det står igjen en synk som minner oss om tidligere tiders jakt på rikdom. Jan Steinar Rønning orienterte om hvorfor det finnes denne type mineraliseringer i Vassfjellet, og kunne glede tilhørerne med at det kommer en større artikkel om gruvedrift i 
Vassfjellet i årets utgave av Melhusbyggen.
Turen ble avsluttet oppe på Skjerdingstadmoen der vår egen arkeolog Kjell Andre Brevik orienterte om spor etter mennesker på platået i sen steinalder / tidlig bronsealder (2000 – 1500 år f.Kr.). Av spesiell interesse var selvsagt den ca. 5 m2 store steinen som også hadde kommet fra Horg med isen. Denne er full av bergkunst og virkelig en severdighet, som kanskje ikke er så kjent for Melhusbyggene. Steinen tildekkes om vinteren, men er nå på sommeren avdekt og kan studeres.
Årsmøtet ble gjennomført med behandling av vanlige årsmøtesaker:
Årsmelding og revidert Regnskap for 2022, samt foreløpig Aktivitetsplan for 2023, ble utlevert og godkjent. Kontingenten ble uendret, men Vedtektene ble vedtatt revidert med noen små endringer.
Torbjørn Tranmæl la fram Valgkomiteens forslag, og resultatet ble som foreslått:
Bjarne Sommersel tok ikke gjenvalg som leder, og valgkomiteen hadde ikke lyktes med å finne noen som var villig til å ta ledervervet, så styret har følgende medlemmer:
Ronald Nygård, Ola Huke, Gunn Inger Løvseth, Eivind Bakk og Jan Steinar Rønning.
Varamedlemmer ble Rita Bollingmo, Arild Blekesaune og Kjell Tore Vikvald.
Styret har to undergrupper: Redaksjonskomité Melhusbyggen og Utstillingskomité.
Styret har i styremøter utarbeidet skriftlige retningslinjer for begge komitéene, og valgt ny redaksjonskomité for Melhusbyggen:
Jan Steinar Rønning leder, Signy R. Overbye, Ronald Nygård, Olav Harald Langås, Erling Bøhle.
Utstillingskomitéen består som tidligere av: Trond Heggem, Ronald Nygård, Håkon Disington, Dag Melby.
se Kontakt oss / Styre og komiteer.
Etter årsmøtesakene var det servering og hyggelig samvær, og med program:
Oddbjørn Sandvik er privat samler av antikk, tegneserier, mynter, reklame, bøker og postkort.
Det var stort engasjement med spørsmål og kommentarer fra møtedeltakerne da han viste et utvalg av sin store samling av postkort fra Melhus. Postkortene viste kjente plasser i ulike tidsepoker fra hele 1900-tallet og fram til våre dager. I historielagets monter i rådhusfoajeen er en del av samlingen utstilt en måned fram til slutten av april.
Seminaret gikk av stabelen i Prestegårdslåna og ble gjennomført i samarbeid med Stiftelsen 
Prestegårdslåna og bygningsvernsenteret, Melhus Folkeakademi, Disen Kolonial – Sjur Harby og Melhus Historielag.
Programmet kan sees her: DK 230302 Breidablikk Melhus kirke.pdf (disenkolonial.no)
Breidablikk, nasjonalt forum for kulturarv, ved Sjur Harby og Kristine Kaasa Moe hadde satt sammen et spennende program med en rekke fagfolk. De ga oss kunnskap om middelalderkirken i Melhus som i 1890 
ble revet til sterke protester fra lokalbefolkningen og erstattet med dagens kirkebygg.
Hvorfor ble den revet, hva forteller sporene den gamle middelalderkirken etterlot oss nå 130 år etter at den ble jevnet med jorden? Hvor finner vi dem og hvorfor reagerte folk den gang så sterkt på rivingen? Forstår vi mer om vi trekker paralleller til vår egen tid som når en kirke brenner og folk viser sjokk og sorg i lang tid. Vi fikk en gjennomgang av hva som skjedde med inventaret og Arne Skarsem viste sin detaljerte modell av middelalderkirken.
Årets siste møte er det vi kaller Medlemsmøtet med stor M, fordi da utdeles årsskriftet «Melhusbyggen» til medlemmene. «Melhusbyggen» 2022 er på 74 A4-sider og spekket med lokalhistorisk stoff og bilder. 
Redaksjonskomiteen mottar stoff fra historieinteresserte medlemmer og andre, i tillegg til det de skriver selv. Komitéen består av Jens Granøien, Signy R. Overbye, Ronald Nygård, Berit Tofte Høvik og Olav Harald Langås. Jens Granøien er redaktør og orienterte de 100 frammøtte om bladets innhold.
«Melhusbyggen» er gratis for medlemmene, og andre kan fra desember t.o.m. februar kjøpe årsskriftet på Ark Bokhandel i Melhus og på alle Coop-butikkene i kommunen. Styret i historielaget har også salg av alle utgavene på Melhustorget tre lørdager i desember.
Medlemsmøtet har hvert år en invitert foredragsholder, og denne gang var det Helge Mjøen som nylig skrev en føljetong i avisa Gaula om Trønderbataljonen i kampen om Narvik våren 1940. Helge har også sørget for at boka «I Trønderbataljonens fotspor – 50 år etter – Gratangen 1940» nå er kommet ut i et nytt eksklusivt opplag på Snøfugl forlag.
I boka er det mer enn 60 intervjuer og dokumenter fra soldater og befal som deltok i kampene i Gratangen og rundt Narvik/Bjørnfjell. I 2 måneder foregikk her de mest omfattende kampene på norsk jord under 2. verdenskrig. 8500 soldater og befal falt under kampene, hvorav 34 fra Trønderbataljonen. Fra vårt distrikt deltok 18 personer.
Helge Mjøen holdt et times gripende foredrag om Trønderbataljonen, – fra de i desember 1939 ble sendt 
til Finnmark på nøytralitetsvakt på grensen mot Finland/Sovjet, til de etter kapitulasjonen 8. juni 1940 returnerte til Trøndelag og Nordmøre.
Kampene rundt Narvik var de blodigste på norsk jord under krigen, og det var første gang tyskerne tapte slag under krigen. Allikevel har denne historien vært lite kjent, og soldatene fikk lite ære i ettertid. Mange hadde traumer resten av livet, – krigen ville ikke slippe taket fra tankene. Det fantes ingen traume-terapi, og forsvarets holdning etter krigen var at soldatene ikke skulle snakke om det de hadde opplevd.
«Melhusbyggen» har siden starten hatt mange artikler om krigen, en oversikt samt bilder, kan dere se her på hjemmesiden «Bilder fra gamle dager«. «Gauldalsminne» årgang 1990 fra Gauldal Historielag er i sin helhet om krigen i vårt område.
Vi inviterte til kåseriet i Kultursalen i rådhuset med gratis inngang, og hvor alle var velkomne, både medlemmer og ikke-medlemmer.
Det kom så mange som aldri før, – vi talte 180 personer. Det var tydelig at mange ville høre Are Sende Osens fornøyelige historieformidling som er kjent fra NRKs serie «Kongerekka». Dette er etter styrets mening et pedagogisk blinkskudd også for dem som ikke er spesielt interessert i historie.
Are innfridde på sin særegne måte med mer enn 
én times kåseri om en av de mest omtalte og sagnomsuste personene i sagalitteraturen. I Heimskringla heter det om Einar Tambarskjelve at han var den sterkeste mann og den beste bueskytter som har vært i Norge.
Kommunevåpenet i Melhus viser ham som bueskytteren, men han var så mye mer. Han var en maktstrateg som var sentral i helliggjøringen av Olav Haraldsson, og ved innsettelsen av Olavs mindreårige sønn Magnus som konge. Einar Tambarskjelve ble Magnus den godes formynder og trofaste rådgiver, og utøvde sin makt fra høvdinge- og ættegården på Gimse, hvor det er en minne-bauta over ham.
Styret håpet med dette åpne arrangementet å få større oppmerksomhet 
og flere medlemmer i historielaget, og allerede dagen etter hadde vi fått 12 nye medlemmer.
NRKs serie «Kongerekka» er nå inne i sin tredje sesong, og alle episodene kan høres på https://radio.nrk.no/podkast/kongerekka. De to første sesongene foreligger nå også i bokform. Etter kåseriet solgte og signerte Are Sende Olsen den rykende ferske «Nye kamper om Norges trone – slekta er verst»,
og det fotograferte Hege Willadsen, Gaula.
Det var regnvær da bussen kjørte fra Melhus, men det ble raskt god stemning inne i bussen hvor to jubilanter fikk oppmerksomhet med bursdagssang og konfekt. 
Terje Moxness valgte å feire 80-årsdagen sammen med gode historielagsvenner og 
Torbjørn Tranmæl bikket 80 år 4 dager senere.
Valsøyfjord er en fjordarm i Vinjefjorden og ligger nå i Heim kommune. Det vil si at de nylig er blitt trøndere, og det hørte vi bare godord om. Det er utrolig hvilken aktivitet denne vesle bygda kan vise til, både historisk og i nyere tid. Styremedlem Jan Steinar Rønning, som har sterk familietilknytning til Valsøyfjorden, hadde satt sammen et interessant og variert program. Det startet på Hestnes hvor forfatteren Anne Karin Elstad vokste opp. Jan Steinars presentasjon av hennes forfatterskap og livshistorie fenget tilhørerne. Dette mens store og små i familien serverte kaffe og kaker. Vi besøkte også Elstads minnesamling som ligger i ei lita bygning som var bygdas første fastskole, og hvor Anne Karin var elev.
På nordsida av Valsøyfjorden ligger Fjærli Tønnefabrikk. Bøkker Tor Fjærli demonstrerte hvordan man lager tretønner. I tidligere tider var tønneslåing en stor aktivitet. Det er bra å konstatere at bøkkeryrket holdes i hevd av lokale ildsjeler.
På idylliske Valsøytunet ble vi servert nasjonalretten for Nordmøre, nemlig bacalao. Innehaveren, Magni Strand, presenterte det fine anlegget, som foruten restaurant, overnatting og marina også har klatrepark, gapahuk, zip-liner etc.
Enge er et gammelt industristed på sørsida av fjorden. Her var det i sin tid 2-300 arbeidsplasser og man var selvforsynt med alt fra skurekoster og vaskebrett til bakervarer og likkister.
Geitbåtmuseet, som er en stiftelse, ble presentert av Jon Bojer Godal. Han er 85 år og en legende innenfor håndverkskunnskap, spesielt rettet mot bruk av tre i hus og båter. I det tidligere sliperiet er det en imponerende samling av rundt 40 trebåter av ulike typer og størrelser; den eldste fra 1700-tallet. Navnet geitbåt kommer visstnok av den spesielle skrogformen som får båten til å klatre som ei geit over bølgene. Godal svarte på alskens spørsmål mens tilhørerne nøt den karakteristiske eimen fra tjærebredde klenodier.
I tilknytning til museet ligger Husasnotra. Dette kryptiske navnet trenger ei forklaring: Det er betegnelsen på et navigasjonshjelpemiddel som skulle vise vegen hjem. Henført til nåtida er det «En visjonær framtidsretta aktivitet som bygger på tradisjon». Husasnotra er et lærested for tradisjonshåndverk. Her bygges det hus og geitbåter av ulike størrelser. Det restaureres også gamle vinduer og utprøves ulike former for tradisjonell taktekking.
Forfatter og musiker Marvid Nilsen orienterte om tidligere tiders arbeidsplasser og kulturaktiviteter på Enge.
Otnes var i sin tid et senter i gamle Valsøyfjord kommune med flere hundre innbyggere. 
Den gang gikk ferdselen sjøvegen, og Otnesbrygga var et travelt kommunikasjonssenter. Nå er det bare 20 fastboende på Otnes. Den ene av de to landhandlene på stedet eies av Halsa Historielag og er nå innredet slik som brygga var i gamle dager. Vi ble servert kaffe og kringle.
I bussen hjem var det uhøytidelig quiz med spørsmål rundt dagens mange opplevelser. Tross en regnfull dag var vi enige om at dagen hadde vært spekket med interessant informasjon om ei bygd med stor aktivitet gjennom flere hundre år.
Takk for turen!
Vi hadde valgt en fin sensommerdag for vårt besøk på Ringve. 24 var påmeldt til besøket, 
så vi delte gruppen i to slik at det var god plass i de små rommene hvor museets 2 musikalske omvisere tok oss med på en tidsreise i musikkhistorien og 
spilte på de historiske instrumentene. Vict
oria Bachke som grunnla Ringve som Musikkhistorisk museum gjorde en imponerende innsats for å samle instrumenter, men bygningene viser at dette også var en storgård som oste av velstand.
Etter omvisningen så vi instrumentsamlingen i «låven» og besøkte Café Viktoria for en god prat, kaffe og kaker.
De fleste gikk deretter rundt i Botanisk hage som inneholder seks tematiske anlegg, bl.a. Blomsterlabyrinten, 
Gamlehagen med hageplanter fra Midt-Norge; Parken gårdshage og Renessansehagen som er en historisk urtehage.
Bryllupsskikker i Melhus omkring 1800
Giftemål har til alle tider vært forbundet med spesielle skikker, men mange av de gamle skikkene har forandret seg. Betydningen av ord som bearlag, beamann, fønn, fønnkveld og fønnjenter og stubbdans, hvor brud og brudgom danser på en stubbe, er ukjente for mange i dag. 
Et stort bondebryllup kunne vare i 4 dager, med lek, dans, kjøre- og rideturer. Men mesteparten av tiden gikk med til å spise og drikke. Utstillingen til Melhus Historielag i foajeen i Melhus Rådhus viste gamle bryllupsdrakter fra Melhus og ulike ting som var i bruk i forbindelse med en slik høytid.
Gimse/Romol/Sagastien ble 5. oktober 1999 valgt som 1000 års sted i Melhus Kommune. Ideen om å etablere 1000-års steder i kommunene kom fra Kultur-departementet i forbindelse med overgangen til 2000-tallet. Målet var å bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og markert på en særskilt måte.
Gimse/Romol/Sagastien ble valgt av kommunestyret fordi sitat «det bør kunne sies at dette området har den største «tyngde» i kommunen når det gjelder historiske nedtegnelser og tradisjon, og vil i nasjonal sammenheng ha et klart historisk fortrinn knyttet til seg. Bueskytteren i Melhus kommunes våpen må også tolkes med tilknytning til dette stedet».
Melhus Historielag ønsket å invitere til Sagavandring i dette området, en rundtur på 3 km som startet ved parkeringsplassen ved Melhus videregående skole hvor 21 vandrere møtte opp. Deltakerne hadde kledd seg for regnvær – men det var heldigvis bare i starten av turen. Det ble riktig så fint etter hvert og varmen steg.
Historielærer Ronald Nygård startet orienteringen sin umiddelbart og vi som tilhørere ble satt flerfoldige århundrer tilbake i tid. Ved Jarlshola fikk vi høre sagaen om Håkon Jarl og om hans endelikt på Romol. Ronald dro trådene også ut i den vide verden og det var mye å undre seg over.
Vandringen videre gikk opp til gården til tidligere eier Asbjørn Gimse. Her var det en
fantastisk oversikt over dalen og Ronald fortalte også om de andre høvdingene i området og startet opp med fortellingen om Einar Tambarskjelve.
Vi fikk også ei utrolig innføring i områdets geologi ved Jan Steinar Rønning som til daglig er ansatt ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU). Dette temaet er verdt ei ny vandring.
Siste stopp på Sagavandringen ble ved Tambarskjelve-bautaen på Gimse. Ronald hadde et meget lydhørt publikum da han orienterte videre om Einar Tambarskjelve og hans makt i ei urolig tid i Norges Historie. Stor applaus til Ronald og takk for at han deler sin kunnskap med oss.
Kursholder Dagfinn Refseth, Gauldal slekt og data engasjerte 9 ivrige påmeldte deltakere (4 måtte melde avbud i siste liten). 
Slektsforskning kan føre deg til hvor du kommer fra og hvordan slektshistorien din ble til.
Skriv ned det du vet om deg selv, foreldre, besteforeldre osv. Gi liv til personene! Ta vare på dokumentasjoner som bilder, attester, gjenstander mm.
Husk kildebelegg – ikke stol på hukommelsen!
Slekt og Data´s hjemmeside www.slektogdata.no har nyttig informasjon som:
-Stoa & Sandberg: «Våre røtter»
-Digitalarkivet
-Slektsverkstedet på Dora
-Finn di slekt
…… og mye, mye mer!
Dagfinn Refseth gav oss deltakere ei god innføring i slektsforskning – og svarte på mange, mange spørsmål.
Oppsummert: svært nyttig for nybegynnere og også for viderekomne slektsforskere.
Refseth sin presentasjon kan lastes ned som pdf-fil her: www.dagfinnr.no/slekt/komigang.pdf
Per Morten Berg imponerte 30 publikummere med sin detaljerte kunnskap om folkevognas historie. 
Han har samlet 80 historiske bilder som begynte med glimt fra konstruktøren Ferdinand Porsches tidlige karriere, fortsatte med hvordan Folkevogna ble til etter at han fikk det oppdraget av Hitler, tyveri av patenter, Kraft durch Freude-organisasjonen, nazi-relasjoner, litt om 
Tyskland rett etter krigen, den engelske majoren som fikk i gang produksjonen igjen og starten av Porsche-firmaet slik vi kjenner det i dag.
Per Morten kåserte engasjert og tydelig om bilens utvikling som også innbefattet Europas historie.
Mange av bildene var egne fotografier fra turer og besøk på museer i Tyskland og Østerrike.
Per Morten, Arild og Kristin
Kaffe og kake-servering hører med på arrangementer som dette.
Etter kåseriet dro vi til Folkevognmuseet på Ler hvor vi kunne studere folkevognene Kjell Jensen samlet, og så nennsomt pusset og vedlikeholdt. Men det var ikke bare biler han samlet, -alle vegger var dekket av bilder, plakater, skilt, og gjenstander, – og alle møblene var fra de gylne 1950-60 tall da mange av oss var unge.
Vi takker Kjells datter Kristin Eggen Vårvik og svigersønn Arild Vårvik for at de tok så godt imot gruppen på 30 personer. Det var så mye spennende at mange ble værende lenge.
En strålende sommerkveld (20. april!) ble ca. 30 deltakere ønsket velkommen av leder for Seminarplassens venner Møyfrid Hallset. Foreningen Seminarplassens venner er en 3 år gammel interessegruppe for bevaring og framtidig bruk av Seminarplassen som kulturelt møtested. Foreningen består av ressurspersoner fra lag og organisasjoner i Klæbu som ønsker å ta vare på stedets historie, og ruste opp Seminarplassen til et sted alle aldersgrupper kan ha glede av.
3 av ressurspersonene gledet oss med å servere frukt, kaffe og kaker.
Lærer, lokalhistoriker og tidligere ordfører i Klæbu, Ivar Skei, fortalte engasjert om Klæbu Seminar som ble etablert allerede i 1839 som en av landets første lærerskoler. Hans Jørgen Darre var sokneprest i Klæbu og en viktig grunn til at skolen ble lagt til Klæbu. Han var 
interessert i skolesaken, var preget av de gruntvigske opplysningsidealer, og han hadde de rette medspillerne. Darre var en dyktig pedagog og ble seminarets førstelærer og bestyrer. I 1843 ble det første skolebygget satt opp, – det skulle til slutt bestå av ca. 20 bygninger. Fram til 1892 da seminaret ble flyttet til Levanger, ble det uteksaminert 1151 lærere, såkalte seminarister. I dag er det er en unik samling av 7 hus som er bevart slik de var den gangen lærerskolen ble lagt ned og flyttet til Levanger.
Etter flyttingen har området blitt brukt til flere ulike formål. Først Klæbu Blindeskole som ble flyttet til Dalen Trondheim og deretter til Tambartun i Melhus. Fra 1917 til 1991 var bygningene en del av Halsetheimen, en institusjon for psykisk utviklingshemmede. 
Tidlig på 1990-tallet ble Seminarplassen Kultur- og Nærings-park etablert, og har utviklet seg til å bli et kulturelt kraftsenter der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side.
Seminarplassen er Klæbus tusenårssted.
Etter kåseriet fikk vi omvisning i de gamle seminarbygningene som Ivar Skei og Seminarplassens venner er så glødende opptatt av å bevare. Det er nå bevilget penger til restaurering, så nå blir det bevaring, men det er utrolig at bygningene som er rundt 150 år har fått stå så lenge.
Etter omvisningen fikk vi gleden av å høre 3 sanger av koret Courage som hadde øving den kvelden.
37 personer kom for å høre kåseriet med Roald Killingbergtrø som er pensjonert lærer, nå bosatt i Børsa. Han har vært ansatt på Fredly Folkehøyskole i 15 år med fokus på idrett, samt ansatt over 20 år ved Venn Folkeskole i Skaun.
Temaet var skihistorikk, når oppsto ski som fremkomstmiddel, hvor tror man ski først kom i bruk, og ulike tilvirkningsmåter av ski.
Killingbergtrø hadde med noe gammelt, men også kopier av gamle skityper, og ulike typer truger som man mener er forløperen til de mer moderne ski vi ser i bruk i dag.
Etter kåseriet ble det kaffepause, med skuffkake fra Horg sykehjem og div kjeks, og praten gikk livlig.
Etter pausen gikk turen til Hølonda Skimuseum hvor Anne Kari Lillebudal fortalte om ski- og pokalsamlingen som er kommet på plass de siste årene ved museet, og skiløpere fra Hølonda og IL Leik som har utmerket seg i skisporet både nasjonalt og internasjonalt.
Skimuseet som opprinnelig var en grendaskole, fikk opprettet en samling og ble offisielt åpnet i april 1989 med Erling Bredesen som «opphav.» Etterhvert har samlingene blitt utvidet, det finnes en komplett skolestue, et skimakerverksted, en liten samling med krigseffekter fra 2. verdenskrig på et eget rom, 
og bilder av skiløpere fra IL Leik som utmerket seg med både OL,VM og EM samt NM-medaljer. De aller siste årene er det kommet til en pokalsamling, bl.a. annet fra Magnar Estenstad, Toralf Engan og Rolf O. Gaustad, med flere.
I det hele tatt en meget interessant historiekveld med et vitebegjærlig publikum, og med kunnskapsrike kåsører som svarte på spørsmål fra tilhørerne.
Per Erik Kufås, som har vært med i historielagets styre i tre år, ledet møtet på Gåsbakken.
Han slutter nå i styret, og Gunn Inger Løvseth takket med blomster for den engasjerte innsatsen han har gjort for Melhus Historielag
ble gjennomført med behandling av vanlige årsmøtesaker: Årsmelding og revidert Regnskap for 2021, samt foreløpig Aktivitetsplan for 2022, ble utlevert og godkjent. Gunn Tove Stai Eidsmo la fram Valgkomiteens forslag, og alle foreslåtte kandidater ble enstemmig valgt, se Kontakt oss / Styre og komiteer.
Etter årsmøtesakene var det servering og hyggelig samvær, og med program:
Torgeir Gunleiksrud som har stor interesse for geologi, ble inspirert av møtet vi i fjor høst hadde om Kaldvelldalen, og har laget kåseri om Trondheims «fødested»:
Trongfossen i Klæbu hvor elva fra Selbusjøen på slutten av siste istid sprengte seg gjennom da veien mot Gaula ble stengt av store isrand-avsetninger i Fremo-området og Kaldvelldalen. Da Klæbu var egen kommune, var kommunevåpenet et stilisert bilde av Trongfossen, (blå halvsirkler) og Torgeir mente at Trondheims kommunevåpen etter sammenslåingen med Klæbu burde endres som høyre del av bildet viser,
– hadde ikke elva sprengt seg gjennom Trongfossen, ville det ikke vært noen Nidelv og heller ingen by ved utløpet.
Vi var spente på om hvor mange som ville komme når avisene forteller om smitteøkning igjen, men det ble nesten fullt også denne gang, – og det er 120 seter i auditoriet.
Det var et interessant tema på programmet denne kvelden: Militærleiren i Melhus.
Åsmund Snøfugl viste bilder og fortalte om hendelser under krigen. Om militærbrakkene, offisersmessen, stallene m.m. som en tid dominerte bebyggelsen i sentrum, og som det i dag er få spor igjen av. Åsmund imponerer stadig med kunnskap om hendelser, datoer og navn på personer, -alt uten jukselapp.
Denne kvelden ble også årsskriftet Melhusbyggen 2021 delt ut til medlemmene. Redaktøren Jens Granøien 
fortalte om innholdet i årets utgave, hvor det som vanlig er mange interessante artikler og bilder. Melhusbyggen deles gratis ut til medlemmene, og andre kan fra desember t.o.m. februar kjøpe årsskriftet på Ark Bokhandel i Melhus og på alle Coop-butikkene i dalføret. Styret i historielaget har også salg av alle utgavene på Melhustorget tre lørdager i desember.
Melhusbyggen har siden starten hatt mange artikler om krigen, en oversikt samt bilder, kan dere se her på hjemmesiden «Bilder fra gamle dager«
Til slutt ble alle invitert inn i kantina til utdeling av blad og sosialt samvær med servering.
Justismuseet er Norges nasjonale museum for justissektoren. Det har siden opprettelsen i 2001 vært i det tidligere Kriminalasylet på Kalvskinnet, men har nå ny utstilling og lokaler i bygget ved siden av. (adr. Kongens gt. 95, men inngang fra Erling Skakkes gt. vis a vis nr. 57).
Vi møttes i Rettssalen og fikk deretter omvisning i utstillinger som viser norsk rettshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag. Justismuseets Kristine Eriksen var en engasjert og kunnskapsrik formidler som ledet oss gjennom 
utstillingens tre tema:
Spor og etterforskning; Rett og urett; Straff.
Kristine fortalte høyt og tydelig om etterforskningsmetoder, -fingeravtrykk ble tatt i bruk for bare 100 år siden, om hvorfor det ikke er bilder, men tegninger fra rettssaler, om justismord, om utbryterkongen Ole Høiland, og om grusomme straffemetoder som gapestokker, pisking, brennemerking og halshugging.
Adresseavisen hadde 2. oktober en meget interessant artikkel om Kriminalasylet helt fra det ble bygget som straffeanstalt for tvangsarbeid og derfor ble hetende Slaveriet. Fra 1898 til 1963 ble det brukt som Kriminalasyl for «sinnslidende forbrytere og forbryterske sinnslidende» fra hele landet. Etter å ha lest avisartikkelen ba vi spesielt om også å få komme inn i dette bygget, og det var en virkelig bonus. Vi fikk sett krigsutstillingen og skarpretterrommet med bøddel-øks og andre strafferedskaper. Vi kunne virkelig kjenne historien i veggene.
Bygget er nå under oppussing, bl.a. bygges heis og vil deretter bli åpnet som museum igjen.
Etter omvisningen ble vi sittende i kafeen der vi kunne kjøpe «Straffekaffe» og andre forfriskninger, og samtale om det vi hadde hørt og sett. Mange tenkte nok at det ikke er lenge siden synet på straff var helt forskjellig fra i dag.
Bussturen skulle vært arrangert i 2020, men da måtte vi dessverre avlyse p.g.a. korona. Nå var vi glade for at vi klarte å gjennomføre.
Bussen var som vanlig tidlig fulltegnet, og vi kjørte med Svein Evjen som sjåfør og underholder fra Melhus Rådhus kl. 9.
Første stopp var Gammelgården i Haltdalen, hvor de hadde forberedt besøket godt med omvisning og kaffe/hjemmelaget lefse. Lederen i Haltdalen Historielag Asbjørn Flatberg orienterte om den originale Haltdalen stavkirke fra ca. 1170, som nå står på Sverresborg Museum, og kopien som ble vigslet i 2004. Denne er lik kirken som ble reist på Kolbrandstad i 1999. Jann Rønning 
som er leder for Gammelgården fortalte og viste om i det lokale Armfeldt, Karoliner Museet i Galleribygningen, og vi var også innom krigsutstillingen.
Vi fortsatte turen til Røros Museum hvor vi også delte gruppen i to, først omvisning i Smelthytta og så i Bygningsvern-avdelingen.
Det er like imponerende hver gang å se modellene av hvordan gruvedriften var dengang, – og tenkningen om bygningsvern er en annen på Røros Museum enn andre steder !! hvor alt verneverdig rives.
Når vi er i Røros-området må Gjetbergsvollen besøkes. Det er ei restaurert gammel seter omgjort til restaurant som er viden kjent for sin gode hjemmelagede mat. 
Det har siden koronaen kom vært vanskelig for restaurant-bransjen, så vi hadde avtalt en enklere bespisning med noen få retter, men det ble det ikke !! Der i gården er stort matbord en livsstil og hobby, så det ble kalde og varme rette, dessert, kaker og kaffe.
Det var nok noen som duppet av på bussturen hjem.
Vi var tilbake på Melhus kl. 18:30, og «alle var enige om at det hadde vært en fin tur».
Vi inviterte denne gang uten å be om forhåndspåmelding, så vi var spente på hvor mange som ville komme. Vi var forpliktet til å følge smittevernregler som innbefatter 1 meter avstand. Det nye lokalet til Flå Skytterlag har plass til 100 personer når det ikke er smittebegrensning, 
så vi var svært fornøyd med at det kom 53 personer. Det er mer enn de fleste møtene vi arrangerer, men dette var tydelig temaer som fenget,
-spesielt kom mange Flåbygg.
Hjalmar Hugdal fortalte, med utgangspunkt i Endre Hugdals 50 siders skriv fra 1990, om industribedrifters utnyttelse av energien i Kaldvella til sagbruk, kvernsteiner, trøskeverk og strømproduksjon. Bedriftene lå fram til 2. verdenskrig tett langs elva, så vatnet ble brukt 8-10 ganger før det nådde Gaula. 
Geologien i Kaldvelldalen er så spesiell at den omtales som et stort, naturlig museum. Grunnvann siger inn fra grusmorenen / Langvatnet, slik at Kaldvella holder konstant 4-5 grader, så elva kunne utnyttes hele året.
Historien om Flå Skytterlag ble gjennomgått av leder i Flå Skytterlag Eimund Økdal. Oddvar Stensås, som var primus motor for byggingen av det nye huset, fortalte om den imponerende dugnadsinnsatsen som er lagt ned for å få opp det nye huset, (klikk for kart).
Melhus Historielag var med i utarbeidelsen av Sagauke-programmet, og satte opp en utstilling i Melhus rådhus med de gamle grendeskolene i Melhus som tema.
Utstillingen besto av gjenstander og bilder, bl.a. ble det laget et stort kart som viste hvor grendeskolene var lokalisert.
Melhus Historielag er med i utarbeidelsen av Sagauke-programmet «Fra jord til bord», og arrangerte besøk på Hølonda Landbruksmuseum, Gåsbakken. Landbruksmuseet er en institusjon med formål å samle inn og bevare landbruksutstyr fra eldre tider fram til etter overgangen fra hest til traktor.
Det var en flott sommerdag da vi besøkte Landbruksmuseet. Mellom omvisningene i gammel og ny bygning satt vi ute og fikk servert kaffe, kaker og nystekte vafler. De karene som i mange ti-år har gjort en imponerende dugnadsinnsats har stor kunnskap om landbruk i gamle dager. Vi fikk fortalt om bruken av skogs- og landbruks-utstyr, alt sirlig plassert etter bruksområde.
I det nyeste bygget som også er et dugnadsprosjekt, er det samling av traktorer, motorer og annet maskinelt utstyr som vedlikeholdes.
Vi avsluttet besøket ved kvenna ved elva oppe i dalen. Det var for lite vann slik at vi ikke fikk sett maling av kornet, men ble igjen imponert over innsatsen som er gjort.
Skolesystemet i Norge har endret seg mye siden vi i 1739 fikk skoleloven, og lærerne reiste rundt og underviste. I 1860 kom Fastskoleloven som påla kommunene å bygge faste skoler i grender der det bodde minst 30 elever. I det som nå er Melhus kommune ble det etter hvert 20 grendeskoler, som var i drift til sentralskolene ble bygd på 1950-60 tallet.
Historielaget inviterte 4 personer, som selv har gått på, eller hatt tilknytning til grendeskolene i bygda, til å fortelle om hvordan det var å være elev på disse skolene. De 4 var Eigil Reitan, Harald Langås, Torbjørn Tranmæl og Per Hugdal. Det ble en interessant ettermiddag med mange historier om skole annenhver dag for småskolen 1-3 klasse og storskolen 4-7 klasse, lang skolevei, kalde
klasserom, besøk av pirquet-helsesøster og tannlege, tvungen tran-foring, og om skolefagene lesing, regning, geografi, historie og pugging av salmevers.
Før samtalene fikk vi et strålende musikalsk innslag med Eigil Reitan og Brit Inger Granmo Aune som hadde laget et musikk-tablå med tema fra etableringen av grendaskolene.
Planen var at vi til slutt skulle få en omvisning i lokalene på Gimse skole som skal rives til vinteren. Mange gamle elever hadde nok lyst å til å ha en tur rundt i de gamle lokalene, men avstandsregler og smittesituasjonen gjorde av vi måtte kansellere omvisningen.
Årsmøtet ble avholdt på Kroa med behandling av vanlige årsmøtesaker som Årsmelding, Revidert regnskap, Valg, Kontingentfastsettelse, Aktivitetsplan, Innkomne forslag og annet nevnt i vedtektene.
På grunn av koronaen var det denne gang ikke annet program etter årsmøtesakene, og heller ikke servering. Årsmøtet ble gjennomført ifølge gjeldende smitteregler, vi måtte ha påmelding til møtet og kun 17 personer deltok.
Oddbjørg Moan la fram Valgkomiteens forslag og alle foreslåtte kandidater ble valgt,
se Kontakt oss / Styre og komiteer.
Styret overrasket Signy Overbye ved å foreslå henne som æresmedlem, som takk for mangeårig fortjenestefull innsats for Melhus Historielag. Hun var styremedlem fra 2003 til 2013, i redaksjonen fra 2004 og redaktør de siste 5 år. Hun har gjort en utmerket jobb med «Melhusbyggen», som er så viktig for laget og medlemmene. Årsmøtet applauderte straks forslaget, alle visste at hun har gjort seg vel fortjent til æresmedlemskap. For 2 år siden ble Erik Tofte og Ronald Nygård æresmedlemmer.
Melhus Historielag har ikke tidligere hatt fellestur til Norges nasjonalhelligdom, – det gjorde vi noe med lørdag 10. oktober. På grunn av smittesituasjonen måtte vi registrerte navn på dem som ønsket å delta, – det ble 32 påmeldte.
Ved starten på omvisningen kl. 11:30 fikk alle utdelt engangs øretelefoner, slik at vi kunne høre guidens stemme rett i øret. Vi kunne derved holde avstand og høre guiden uten å stå tett. Vi ble guidet gjennom historien med helliggjøringen av Olav Haraldsson, byggingen av Nidarosdomen og pilgrimsvandringen. Vi fikk høre om steinhuggernes utsmykningsarbeid, og lærte om forskjeller på romansk og gotisk arkitektur.
Etter omvisningen gikk gruppen til reserverte plasser i Café To Tårn i besøkssenteret ved Nidarosdomen. Her smakte det fortreffelig med mat og kaffe, og praten gikk livlig.
Orgelkonserten på Steinmeyerorgelet til slutt var mektig, med lyd fra de nærmere 10.000 pipene som er majestetisk oppstilt mot kirkens vestfront og rosevinduet. Nesten hver lørdag i året kl. 13:30 arrangeres en halvtimes orgelkonsert som er åpen for alle. Gjennom sommeren er det daglig konsert på det historiske Wagner-orgelet fra 1741. Dette er vel verdt et besøk, så legg lørdagsturen hit når det passer.
Denne gangen måtte vi splitte deltakerne i to grupper p.g.a. smittesituasjonen. Den ene gruppen startet med omvisning i et fire etasjers innholdsrikt tårn som Reidar Almås bygde i 2019, og den andre gruppen startet i masstua, 
som opprinnelig var et stabbur, fra 1667. Denne masstua som ble flyttet fra Øvre Lufall på 90-tallet mener Reidar må være kommunens eldste.
Deretter var det servering i «Jårheim» som var låve på gården, men nå ombygd til forsamlingslokale. Her holdt Reidar Almås et interessant kåseri om ungdomslaget «Framsteg» sin mangfoldige historie, og som feiret sitt 100-årsjubileum i 2019. Kvelden avsluttet kl.2200 med allsang.
Omvisning i hovedbygningen og instrumentsamlingen. Museets musikalske omvisere tar oss med på en tidsreise i musikkhistorien og spiller på de historiske instrumentene.
Vi besøker Café Viktoria for forfriskning, før vi på egen hånd går rundt i 
Botanisk hage som inneholder seks tematiske anlegg, bl.a. Gamlehagen med hageplanter fra Midt-Norge; Parken gårdshage med rik blomstring av vårplanter; Renessansehagen som er en historisk urtehage.
Deltakerne må selv betale inngangsbillett og kafébesøk. Kjøring med egne biler, oppmøte ved Melhus Rådhus kl. 10:00 for samkjøring.
men vi arrangerer dette senere en gang, så det er bare en utsettelse.
Roald Killingbergtrø holder Skihistorietime/kåseri på Skimuseet, Gåsbakken.
Han «renner» gjennom skihistorien med treski-typene, treski-makinga og treski-renninga – fra «tidenes morgen» og fram til 1900-tallet, da skisporten for alvor begynte å ta av. Enkel servering.
Deretter forteller Anne Kari Lillebudal om skimuseet og skirenning som sport og konkurranse knyttet til Hølonda.
men vi arrangerer dette senere en gang, så det er bare en utsettelse.
Årsmøtet ble avholdt på Buen med behandling av vanlige årsmøtesaker. Nesten 50 medlemmer kom denne gangen for å godkjenne Årsmelding og revidert 
Regnskap for 2019. Foreløpig Aktivitetsplan for 2020 ble utlevert og applaudert. Styret fikk gode ord om planleggingen av er innholdsrikt aktivitetsprogram.
Berit Tofte Høvik la fram Valgkomiteens forslag og alle foreslåtte kandidater ble enstemmig valgt, se Kontakt oss / Styre og komiteer.
Etter årsmøtesakene var det hyggelig samvær med servering av kaffe og kaker.
Torbjørn Tranmæl viste deretter bilder og fortalte fra sitt opphold som soldat i Gaza i 1964.
Kveldens tema var markering av Trøndertun folkehøgskoles 100 års jubileum.
Terje Karlsrud, mangeårig styreleder ved Trøndertun folkehøgskole og rektor Ronald Nygård foredro og viste bilder fra skolens 100-årige historie.
For 100 år siden, den 14. oktober 1919 benket de første kunnskapstørste og forventningsfulle elevene seg under Trøndertuns kateter. Inntil den nye og staselige hovedbygningen sto ferdig i 1922, tilbød Melhus kommune skolen kostnadsfritt å leie den gamle fastskolen på Søberg. Til finansiering av nybyggingen kom det inn bevilgninger fra Melhus kommune og bidrag fra ungdomslaget Eindride og Melhus Handelssamlag. Det foregikk også innsamlingsaksjoner i bygdene, og det kom inn flere gaver i form av pengebidrag, tømmer, arbeidsytelse og garantier for lån. Givergleden var stor og skolens første rektor, Olav M. 
Holdhus, skriver om denne tida at: « Berre nokre få plassar i landet har bygdene teke større tak for å reise sin eigen skule».
Det var altså melhusbyggen som avga tomt, samlet inn penger, ga gaver i form av tømmer og som på dugnad reiste skolen og den prektige hovedbygningen som står der den dag i dag.
Trøndertun folkehøgskole er nå en av Norges mest anerkjente skoler innen rock, pop, jazz og dans. På medlemsmøtet ble det derfor minikonsert med en gruppe elever på jazz-linja.
Medlemsmøtet i november er også kvelden årsskriftet Melhusbyggen deles ut til medlemmene. Redaktøren Signy R. Overbye fortalte om innholdet i årets utgave som har mange interessante artikler og bilder. Til slutt ble alle invitert inn i kantina til kaffe, kaker, sosialt samvær og utdeling av blad.
Det ble en trivelig kveld med Tor Erik Jenstad , språkforskeren 
som er kjent for sin gode formidlingsevne, spesielt fra NRKs språkprogram som Språkteigen og Dialektmagasinet.
Kommunestyresalen var fylt opp med 80 interesserte melhusbygg som hadde kommet for å høre Tor Erik Jenstad plassere målet i Melhus i det større dialektlandskapet, avgrense det mot bygdene omkring, og også snakke om påvirkningen fra Trondheim, som nok er ganske sterk i dag.
Vi fikk høre en del spesialiteter fra det tradisjonelle ordforrådet i dalføret, og etter foredraget svarte Jenstad på «lytterspørsmål», mens folk koste seg med sosialt samvær, kaffe og kaker.
hadde som målsetting å gi folk gode opplevelser og spre kunnskap om norsk landbruk.
Årets tema var: «Teknologi i landbruket.»
Også i år deltok Melhus Historielag på utstillingen for å fortelle om aktiviteten i historielaget, verve flere medlemmer og selge de siste utgavene av årsskriftet «Melhusbyggen». Vi hadde både gjenstander og bilder som viste teknologi i landbruket i gamle dager, – for å fortelle yngre folk hvordan livet på en gård var for en generasjon eller to siden.
Kjellrun Solem og Trond Heggem foran kongevognen
Også i år startet en fullsatt buss klokken 9 fra Melhus med Svein Evjen fra «Din Busstur» som sjåfør. Turen gikk over Hølonda til Løkken, og denne gangen hadde vi en guide som virkelig kan områdets historie: Trond Heggem, som de fleste kjenner som lensmann i Melhus, men som også har vært lensmann i Meldal og er oppvokst på Løkken. Han fortalte om Thams-slekten og om hvordan flere generasjoner hadde skapt et industrieventyr med bergverk, trelast, ferdighus og til og med lakseeksport.
Erik Tofte og Thamspaviljongen
Deltakerne fikk en lærerik og underholdende kjøretur før vi kom til Orkla Industrimuseum, hvor det både er gruvemuseum og jernbanemuseum med Thamshavnbanens lokomotiver og kongevogn.
Det var også tid til kaffepause på Bergsmannkroa, før Trond Heggem på kjøreturen rundt på Løkken fortalte om forholdene i det gamle gruvesamfunnet.
Thamshavnbanen med de originale togvognene fra 1908 brakte oss til Orkanger hvor vi spiste middag på Bårdshaug Herregård.
Kjetil Kroksæter blir avbrutt av Christian Thams
Siste post på programmet var omvisning og foredrag i Thamspaviljongen, som var Norges paviljong på verdensutstillingen i Chicago i 1893. Den er i stavkirkestil, og ble produsert etter ferdighusmetoden av Thams & Co på Orkanger. Kjetil Kroksæter fortalte den utrolige historien om hvordan ildsjeler fikk kjøpe bygningen etter 123 år i USA, og fikk den satt opp på Orkanger i 2017.
Den var i dårlig forfatning etter flere eierskifter og flyttinger i USA, men 14 pensjonister fra Orkdal og Meldal brukte bare 3 uker på å ta ned og pakke hele bygningen. Etter at den kom tilbake til Orkanger deltok ca. 50 personer i 22000 dugnadstimer på å bygge den opp igjen.
Kjetil Kroksæter snakket også om Thams-dynastiet, men da kom selveste Christian Thams (som døde i 1948) inn, og var slett ikke enig i at arbeiderne for 100 år siden ble utnyttet og dårlig betalt.
Thamspaviljongen er vel verdt et besøk, det er et monument over industrihistorien og treskjærertradisjon i Orkdalen.
Klemenskirken var starten på Olavskulten. Her ble helgenkongens kiste satt på alteret 1031 – ett år etter slaget på Stiklestad. Kirken var målet for de første pilegrimene som valfartet til Trondheim.
I generasjoner har kirken vært et mysterium for historikere og arkeologer, men i 2016 gravde arkeologene fram fundamenter fra en kirke i en bakgård mellom Søndre gate og Krambugata, ved Peder Egges plass. Funnet omtales som det viktigste arkeologiske enkeltfunnet i Trondheim på over ett hundre år. 
Klemenskirken ble åpnet med stor festivitas med kronprinsen 21. mai, -nå var det historielagets tur til å få omvisning av prosjektleder Erik Jondell.
Det var en imponerende utstilling som vi fikk se. Erik Jondell fortalte engasjert om utgravningen og om hvordan kirken kan ha sett ut gjennom 3-400 år. Utstillingen viser fundamentet med alteret, hjørnestolper, og en døpefont som arkeologene har puslet sammen av klebersteinbiter som lå i grunnen. 
Kunstneriske data-animasjoner (filmer), plakater og modeller av kirken er benyttet slik at utstillingen er særdeles informativ. Lærerikt er også å se utviklingen av Trondheims bebyggelse og gatenettverk fra grunnleggingen på 900-tallet til i dag, ved hjelp av avansert bildeteknologi.
Hele dette kvartalet som kalles Folkebibliotektomta har lenge vært gjenstand for omfattende arkeologiske utgravninger, – feltet er blant de aller største i Skandinavia. Det er registrert cirka 200.000 funn, og dette har bidratt til ny, fundamental viten om byens tidligste historie.
Etter kafé-besøk gikk vi derfor til biblioteket hvor lederen Berit Skilligsaas Nygård fortalte om utgravningene på 1980-tallet. Kirkeruinen av Olavskirken , som ble bygget av Magnus den Gode, er gravd ut og avdekket i folkebibliotekets overbygde gårdsrom.
Berit fortalte også om bibliotekbygget som i tillegg til det nyeste bygget, fra 1988, består av Lorck-gården og det gamle Rådhuset.
Vi fikk omvisning i de to restaurerte stuene i Lorck-gården, som er rester fra det eldste handels-borgerskapet i byen. Det bygget som i dag benevnes som det gamle Rådhus, ble reist først på 1700-tallet og var Rådhus en periode fram til det ble tatt i bruk som folkebibliotek i 1933. Vi fikk også se den staselig restaurerte Rådhussalen som nå brukes til konserter og lignende arrangement. Tusen takk for oss.
Melhus Historielag laget ved hjelp av bilder og gjenstander en utstilling med tema kommunikasjon i et historisk perspektiv. Utstillingen ble satt opp til Sagauka som startet 4. juni, og ble stående helt til 25. juni.
Kommunikasjon er en forutsetning for demokrati, som var årets tema under Sagauka.
På utstillingen kunne publikum se eksempler på utviklingen fra tidligere tiders varslings- og budbringer- system til dagens smarttelefon og sosiale medier, med hovedvekt på bruken av budstikka.
Melhus Historielag deltok med flere program-poster under Sagauka, og historielagets egen historiker Ronald Nygård holdt foredrag om sagatidens mektige kvinner. 
I sagalitteraturen tegnes et bilde av mektige høvdinger i Melhus. Selv om kvinnene / husfruene, som Bergliot Håkonsdotter, Tora på Romol, Gudrun Lundesol og Sigrid Erlingsdotter, ikke er like fremtredende som sine menn, spilte de en viktig rolle.
Ronald er en strålende formidler og ga oss mange eksempler på kvinnenes sterke posisjon i før-kristen tid. Kvinnene styrte gården når mennene reiste på handel- og viking-tokt i lange perioder. Det er spesielt å høre om sagatiden på en storgård med en slik historie som Gimsan, så stor takk til Eli Stav og Arne Myrvang.
I forbindelse med årets utstilling om kommunikasjon i et historisk perspektiv, holdt arkeolog Kjell André Brevik et spennende foredrag i Kommunestyresalen. 
Tittelen var«Skera upp herǫr» – budstikka som en historisk kilde til samfunn og samferdsel. Kjell André ga som vanlig tilhørerne en mengde interessante historier og vinklinger om temaet.
Arkeolog Merete Moe Henriksen fra Vitenskapsmuseet NTNU holdt et 
interessant foredrag om undersøkelsene på Sandbrauta i 2018. Blant annet ble det da funnet flere steiner med innrissede figurer. Sammen med funnene gjort i 2017 gir de et spennende bilde av ritualer i bronsealderens Melhus.
Etter foredraget var det kaffe med nogo attåt, og omvisning på Horg Bygdatun. Styreleder Per H. Gylland og Ingvar Ree tok de 30 frammøtte rundt i lokalene, fortalte og viste oss en del av de mange gjenstander som er samlet på Bygdatunet.
Vakre Flå Kirke
feirer i år 225 års jubileum. Det er den eldste kirken i Melhus. Vi besøkte kirken hvor organist Margot Bjørseth og menighetsrådets leder Mette Goa Hugdal møtte oss med orgelmusikk og sang.
De to og Ole Bjørseth fortalte fra kirkens historie, og viste historiske gjenstander i kirka, hvorav noen som fremdeles er i bruk. 
Endre Hugdal, som i 1994 skrev boken «Flå kirke 200 år 1794 – 1994», møtte også opp og signerte bøkene til dem som kjøpte noen av de siste eksemplarer som fortsatt finnes av jubileumsboken.
Etter kirkebesøket dro vi til Flå Samfunnshus, som før sammenslåingen med Melhus Kommune i 1964 var Flå Herredshus.
Vi besøkte Herredsstyre-salen og i samme bygg er også lokalet til Flå Bygdasamling. Her fikk vi omvisning og servering, og vi studerte gjenstandene og hadde trivelig sosialt samvær.
Årsmøtet ble avholdt på Buen med behandling av vanlige årsmøtesaker.
Årsmelding og revidert Regnskap for 2018, samt foreløpig Aktivitetsplan for 2019, ble utlevert og godkjent. Bjørn Blokkum la fram Valgkomiteens forslag og alle foreslåtte kandidater ble enstemmig valgt, se Kontakt oss / Styre og komiteer.
Styret overrasket Erik Tofte og Ronald Nygård ved å foreslå dem begge som æresmedlemmer, som takk for mangeårig fortjenestefull innsats for Melhus Historielag. Årsmøtet applauderte straks forslaget, allerede før begrunnelsene ble lest opp. Alle visste at de begge har gjort seg vel fortjent til æresmedlemskap. De har begge vært glødende talspersoner for Melhus Historielag siden starten. Ronald er fremdeles med i styret, og Erik som var leder frem til 2012, benyttes stadig som ressursperson. Begge har også vært leder og medlem i redaksjonskomiteen for årsskriftet Melhusbyggen, og bidrar stadig med interessante artikler.
Etter årsmøtesakene var det servering av kaffe og kaker, hyggelig samvær og med program:
Bjørn Blokkum viste bilder fra restaurering av Hølonda Skytterhus. Utrolig hvor stor dugnadsånden er på Hølonda!
Line Anni Solbakken, rådgiver Kultur og fritid, Melhus Kommune, inspirerte til slutt medlemmene med å vise eksempler på hvor rik Melhus er på kulturminner. Line var Prosjektleder for Kulturminneplanen som ble behandlet og godkjent av kommunestyret 6. mars 2018. Line fortalte om hvordan planen er laget, hvordan den vil bli brukt videre, og la spesiell vekt på tiltak for formidling av Kulturminneplanen. Historielaget vil bidra i formidlingen ved å arrangere temamøter og besøk til kommunens kulturminner.
Fra åpningen 13 februar. Olav Gylland, Ingvar Ree, Line Anni Solbakken, Trond Heggem, Monica Brækken, Håkon Dishington og Snorre Løvseth. Foto Gunn Heidi Nakrem, Trønderbladet.
Utstillingsgruppen i Melhus Historielag satte ved hjelp av bilder og gjenstander opp en utstilling i Melhus Rådhus om lensmanns- og politi-etaten, dette i en tid da Melhus nettopp har mistet lensmannen og fått såkalt «nærpoliti».
Spesielt viste utstillingen lensmannsgården på Gylland, som fostret lensmenn i over hundre år.
På åpningen onsdag 13. februar kl. 11:00 orienterte tidligere lensmann Trond Heggem om utstillingen,
siste Lensmann i Melhus Monica Brækken, delte sine erfaringer fra tiden i Melhus,
og nåværende Nærpolitikontakt Snorre Løvseth, snakket om politiets roller og framtiden.
Utstillingsgruppen består p.t. av Trond Heggem, Håkon Disington og Ronald Nygård. Vi ønsker at flere interesserte medlemmer blir med i gruppen, slik at vi senere kan sette opp andre tema-utstillinger.
Fredag 8. februar 2019 var Erik Tofte fra Melhus Historielag på Buen Helse og Omsorgssenter for å vise historiske bilder fra Melhus og Gauldalen.
Billedfremvisningen var i utgangspunktet tiltenkt dem som er på Dagsenteret, men var gjort kjent for flere. Det endte med at peisestua ble fullsatt. Bildene vekket minner om tidligere tiders bygninger og begivenheter, og var til stor glede for dem som hadde møtt fram.
Ideen om å vise gamle bilder, oppsto da helse og omsorgssenteret fikk tildelt alle utgaver av lagets tidsskift Melhusbyggen før jul.
Eksempler på bilder som Erik viste:
I Oppstu Romol var det svært stor 
høyproduksjon.
Her er traktoren tatt i bruk for å lette hestene noe. Det er to hest-vogner som henger baki traktoren.
Flå husmorlag kom i gang i 1920-årene og hadde stor aktivitet en periode. Her er et fornøyelig bilde av en konkurranse i tautrekking.
Foto: Gunn Heidi Nakrem, Trønderbladet
En viktig del av vår kulturarv er pilegrimsvandringen gjennom mer enn 500 år.
Vi inviterte derfor Torgeir Gunleiksrud til å holde foredrag om pilegrimsvandringens lange historie og om ledene gjennom kommunen i vår tid. Gjennom tre kvarters interessant foredrag var det klart for et lydhørt publikum at han kan historien, og nok er den som best kjenner pilegrims-ledene gjennom Melhus.
Olav Harald Langås viste deretter bilde-eksempler på kulturskatten på totalt over 500 glassplate-negativer fra ca. 1906 til ca. 1912 som Kåre Skånøy i år fant på gården Vollan ved Lerlia. Bildene som altså ble tatt for mer enn 100 år siden, hadde en utmerket kvalitet og viste gårder og mennesker, både i festklær og i hverdagsliv.
Foto: Gunn Heidi Nakrem, Trønderbladet
Etter interessante foredrag fortalte redaktøren Signy R. Overbye om innholdet i årsskriftet Melhusbyggen 2018 som er på til sammen 74 A4-sider, spekket med lokalhistorisk stoff. Det årlige tidsskriftet er et resultat av stoff som blir sendt redaksjonskomiteen fra historieinteresserte medlemmer og andre, i tillegg til stoff og bilder fra redaksjonskomitéen som i tillegg til Signy R. Overbye består av Ronald Nygård, Berit Tofte Høvik og Olav Harald Langås. Bladet er gratis for alle lagets medlemmer. De ca 100 som møtte opp på årets medlemsmøte fikk utdelt sitt blad i kantina, og koste seg lenge med kaffe, kaker og sosialt samvær.
hadde som målsetting å gi folk gode opplevelser og spre kunnskap om norsk landbruk.
Årets tema var: «Matproduksjon i et klima under endring.»
Også i år deltok Melhus Historielag på utstillingen for å fortelle om aktiviteten i historielaget, verve flere medlemmer og selge de siste utgavene av årsskriftet «Melhusbyggen». Vi hadde både gjenstander og bilder som viste landbruk og matproduksjon i gamle dager, – for å fortelle yngre folk hvordan livet på en gård var for en generasjon eller to siden.
Bussturen til Falstad og Stiklestad var fulltegnet. 50 personer var med da bussen med Svein Evjen som sjåfør og underholder kjørte fra Melhus Rådhus kl. 9.
Første stopp var Falstadsenteret som er mest kjent som fangeleir under 2. verdenskrig og er i dag nasjonalt senter for krigens fangehistorie, og for 
menneskerettigheter. Bygningen er nå museum med utstillinger, kurs og konferansesenter, men var bygd i 1921 som spesialskole for gutter med adferdsvansker. Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder, flest nordmenn, men totalt 13 forskjellige nasjoner var plassert der. Arkivet har navn på 6500 fanger som var der kortere eller lengre perioder. Etter krigen fram til 1949 ble leiren brukt som arbeidsleir for landssvikdømte.
En kunnskapsrik omviser tok oss også med til Falstadskogen som tyskerne brukte til utenomrettslige henrettelser av krigsfanger. Over 200 ofre ble skutt og lagt i massegraver i Falstadskogen i årene 1942-43. I dag er det minnesmerker og pyramider som markerer hvor gravene var, og gir et sterkt inntrykk.
Vi fortsatte turen til Stiklestad Nasjonale Kultursenter som har ansvar for å formidle kunnskap omkring Olav den Hellige og den delen av norgeshistorien som er knyttet til St
iklestad.
Vi spiste en nydelig buffet-middag på Stiklestad Nasjonale Kultursenter og fikk deretter omvisning i Stiklestad Kirke som ble bygd på slutten av 1100-tallet på det stedet tradisjonen sier Olav Haraldson falt. Også her en dyktig omviser som tok oss tilbake til vikingtid.
Vi forflyttet oss til langhuset på Middelaldergården Stiklastadir som sto ferdig i 2009. Det består av en gildehall med plass til 100 gjester og en boligdel med sengeplass til 30 personer, f.eks. leirskole.
Det var greit å være inne i regnværet den lørdagen, -vi brukte derfor ikke mye tid utendørs på Folkemuseet.
Vi var tilbake på Melhus kl. 18, og «alle var enige om at det hadde vært en fin tur».
I samarbeid med Gauldal Teaterlag og Gauldal Historielag markerte vi at det er 300 år siden karolinernes ferd gjennom Gauldalen, – det var ei spesielt vanskelig tid, folk fikk da oppleve plyndring, brann og død.
Brit Inger Granmo Aune har skrevet 3 historiske tidsbilder: 
Stykket «Rettsoppgjøret etter karolinerne» ble spilt søndag 2 september på Horg Bygdatun ved den tingstua der rettsoppgjøret ble holdt. Bakken ved tingstua var et flott amfi, og de mange frammøtte fikk vitnemål om at forfrosne og sultne svenske soldater hadde frarøvet gauldalingene alt de eide. Rettsoppgjøret ga lite erstatning etter plyndringene.
I tillegg til lokale skuespillere deltok Horg musikkorps og barn fra Stjernekoret. Trøndertun Folkehøgskole stilte opp med gratis lydproduksjon.
De to andre historiske tidsbildene «Karolinere og bygdafolk hos presten» ble spilt ved museet på Støren fredag 24 august og «Karolinerne og Singsås» ved Singsås kirke lørdag 25 august.
Lenke Armfeldt i Melhus
Foto: Trønderbladet/Gunn Heidi Nakrem
Foto: Trønderbladet/Gunn Heidi Nakrem
Vi var ca 20 personer som hadde møtt opp på Skjegstad gård. Olav Harald Langås og Kjell André Brevik tok oss med på tur til Skjulberga/ Skjegstadgrenda som skjuler det som kanskje er en av Midt-Norges lengste hellere. Skjulberga kan ha vært et bosted der berget gir tak over hodet, og i nærheten er det funnet redskaper fra steinalderen.
Vi besøkte også gravfeltet like ved Skjegstad gård der det er funnet 10 gravminner. Dette har trolig vært et gravsted gjennom både eldre og yngre jernalder til og med vikingtid.
På gravfeltet ligger en stor stein, «jutulsteinen», som nå skal gjenreises. Riksantikvaren har bevilget penger til gjenreising av steinen. Det er planlagt at det skal skje 14 august.
Vi drakk kaffe og spiste medbrakt niste på gravfeltet. Det var en flott tur, hvor vi også fikk mye ny kunnskap om dette området i kommunen.
En flott sommerkveld samlet en liten gruppe seg på Oppigard Havdal for å gå pilegrimsleia til Rødde, en vandring på knapt 4 km. Etter en litt bratt stigning opp til pilegrimsleia i overkant av Havdalsgrenda fulgte vi leia gjennom Trongstenan, forbi Lysklettmoen og videre til Rødde. Ruta er forholdsvis kupert, men det meste av turen er på vei eller fin sti som er enkel å gå, spesielt etter den nedbørsfattige forsommeren.
Ruta er merket og anbefales for alle som vil bli kjent i Melhus-marka.
På Rødde folkehøgskole ble vi tatt imot med kaffe og kaker, og Torgeir Gunleiksrud holdt et interessant foredrag om pilegrimsvandring i vår tid, med spesiell vekt på pilegrimsleiene gjennom Melhus.
Vi avsluttet med å rusle 1,3 km langs Åsvegen tilbake til Havdal for å hente bilene, slik at hele turen ble ca. 5 km. For andre som senere vil gå turen, er det nok mulig å parkere både på Rødde og på Havdal.
Anne Jorund og Knut Grøseth inviterte historielagets medlemmer til å se seg om både ute og inne på denne gamle gården øverst i Nordgrenda. Ca. 50 medlemmer møtte opp, og en gjestfri storfamilie Grøseth viste rundt og fortalte historien om den gamle bebyggelsen fra tidlig på 1800- tallet.
Gården som består av våningshus, låve og to stabbur ble fraflyttet på 1960 tallet, men alt er godt vedlikeholdt og usedvanlig mye originalt interiør og eksteriør er bevart. Kulturminneplanen for Melhus Kommune sier “dette gir gården en høy grad av autentisitet og er svært verneverdig”.
Medlemmene hadde også hyggelig sosialt samvær med kaffe og noe å bite i, før det etter et par timer begynte å småregne, og folk beveget seg hjemover igjen.
Tydals eldste bygning fra 1666
Her hadde leder for Programkomiteen Aud M. Tretvik, som også er leder i Sør-Trøndelag Historielag, klart å innkvartere alle 73 deltakerne. Tema for historie-dagene var hendelsene for 300 år siden med General Armfeldts felttog og avslutningen på den store nordiske krig. Arrangementet var lagt til området der retretten gikk vinteren 1718-19. Foredragsholderne kastet lys over både det større politiske og militærstrategiske bildet og de lokale konsekvensene av krigen. 
I programmet inngikk også ekskursjoner og utstillingsbesøk. Foredragsholdere var bl.a. Geir Pollen, Anders Hansson, Frode Lindgjerdet, Svein Karlsen og Alf Daniel Moen.
til Staraja Ladoga og St. Petersburg i Russland. Turen var arrangert av Orklareiser. Melhus Historielags nestleder
Ronald Nygård var med som historisk ekspert- kommentator. I tillegg hadde vi med en norsktalende meget flink russisk guide på hele turen. Vi dro først til Staraja Ladoga for å utforske byens historie og severdigheter.
Sagaen forteller at byen ble brent ned av Håkon Jarls sønn Erik som ville hevne kong Olav Tryggvasons drap på faren. Kongen ble oppfostret av storfyrst Vladimir i denne viktige handelsbyen. Her var også Einar Tambarskjelve sammen med bl.a. Kalv Arneson og hentet hjem Magnus (Olav den Helliges sønn) og fikk innsatt han som konge i Norge. Vi besøkte Ladogaborgen og Arkeologisk museum.
De neste to dagene oppholdt vi oss i St. Petersburg. Vi var på sightseeing i denne flotte byen. Vi så bl.a. Peter Paul festningen, Isakskatedralen, Peterhof (Peter den stores sommerpalss) og Vinterpalasset. Den ene kvelden var vi på båttur på elva Neva hvor vi spiste middag.
Vi var 11 deltakere på turen og alle syntes det hadde vært en veldig fin og lærerik tur. Vi ble en sammensveiset gjeng som trivdest godt i hverandres selskap.
Foto: Trønderbladet / Gunn Heidi Nakrem
Merete Moe Henriksen fra NTNU Vitenskapsmuseet holdt et interessant foredrag om de arkeologiske utgravningene på Sandbrauta i Horg for ca. 35 tilhørere på Trøndertun torsdag 19 april. Utgravningene er gjort i forbindelse med E6-utbyggingen og er et av de eldste funnene som er gjort i Melhus, helt tilbake til yngre bronsealder, dvs. fra 1100 – 500 år før Kristus. 3000 år gamle graver er avdekket godt bevart under et leir-lokk etter leirras. Et forseggjort gravsted tyder på at et betydningsfullt menneske er gravlagt her. Det er funnet branngraver, rester av kull og brente bein, og en del av en helle med innrissede figurer. Det er også funnet en støpeform av kleberstein som ble brukt til å støpe økser av bronse. Funnene er så interessante at utgravningene fortsetter i 2018.
Årsmøtet ble avholdt på Buen med behandling av vanlige årsmøtesaker:
Der ble Årsmelding, revidert Regnskap og Aktivitetsplan for 2018 utlevert og godkjent.
Ole Bjørseth la fram Valgkomiteens forslag og alle foreslåtte kandidater ble enstemmig valgt, se Kontakt oss / Styre og komiteer.
Kontingenten har vært uendret siden 2011 og ble nå øket til kr. 250,- for enkeltmedlem og kr. 300,- for par. Vedtektsendringer ble vedtatt i §3 til ny tekst: «Laget står tilsluttet Sør-Trøndelag Historielag», og i §4 til ny tekst: «Utmelding kan skje skriftlig eller ved opphør av betaling».
Innkomne forslag:
Før årsmøtet mottok styret forslag fra Jens Loddgard om at Melhus Historielag tar ansvar for, og setter i gang et arbeid med å lage et bokverk om Melhus under 2. verdenskrig.
Styret har gjennomgått forslaget, og vurderer et slikt prosjekt til å være så omfattende at historielaget verken vil ha ressurser eller økonomi til å gjennomføre et bokverk. Styret framla for årsmøtet et svar med konklusjon og forslag til vedtak:
«Styret i historielaget tar ansvar for at det opprettes en digital database på lagets nettside der tidligere og nytt materiale om det som skjedde i Melhus under 2. verdenskrig samles og dermed sikres for ettertiden.
Lagets medlemmer bes om å melde seg frivillig til å delta i en egen prosjektgruppe med ansvar for innsamling av materiale.»
Det ble stemt over styrets forslag og det ble vedtatt mot 1 stemme.
Deretter ble det stemt over Jens Loddgards forslag og det fikk 1 stemme.
Etter årsmøtesakene var det servering av kaffe og kaker, hyggelig samvær og med program:
Knut Olsen fra Melhus Rotary viste animasjonsfilmen fra utgravningene på Gravråkmoen, der det er avdekket helt unike uberørte områder med mange store bygninger og en hittil ukjent produksjons-aktivitet. Han fortalte også om hvordan det ble jobbet for å realisere filmprosjektet og om videre planer.
Foto: John Lerli, Trønderbladet
Melhus Historielag hadde utstilling på Rådhuset med tema 2. verdenskrig i forbindelse med visningen av filmen «Den 12. mann» som forteller historien om Jan Baalsruds flukt fra nazistene under andre verdenskrig. Ved hjelp av bilder og gjenstander prøvde vi å lage en utstilling om krigen i Melhus, om hendelser og om hvordan folk levde i krigsårene.
I 2018 vil det bli storstilt markering av at det er 300 år siden General Armfeldts felttog gjennom Trøndelag. Melhus Historielag startet allerede i november 2017 ved å invitere til foredrag av Frode Lindgjerdet som er Rådgiver ved Rustkammeret Forsvarets Museer, og leder i Jämt-Trøndersk forening Armfeldts Karoliner, som koordinerer 300-årsmarkeringen for Armfeldts felttog. Armfeldt i Melhus
Etter et interessant foredrag fortalte redaktøren Signy R. Overbye om innholdet i årsskriftet Melhusbyggen 2017 som er på til sammen 74 A4-sider, spekket med lokalhistorisk stoff. Det årlige tidsskriftet er et resultat av stoff som blir sendt redaksjonskomiteen fra historieinteresserte medlemmer og andre, i tillegg til stoff og bilder fra redaksjonskomitéen som i tillegg til Signy R. Overbye består av Ronald Nygård, Berit Tofte Høvik og Olav Harald Langås. Bladet er gratis for alle lagets medlemmer. De 120 som møtte opp på årets medlemsmøte fikk utdelt sitt blad i kantina, og koste seg lenge med kaffe, kaker og sosialt samvær.
Arrangementet Åpen Gård har som målsetting å gi folk gode opplevelser og spre kunnskap om norsk landbruk. Årets tema var skog og utmark og Melhus Historielag deltok på den historiske (og moderne) utstillingen med å stille ut en rekke forskjellige redskaper som for lang tid siden er tatt ut av bruk.
Melhus Historielags representanter fortalte om aktiviteten i historielaget, solgte de siste utgavene av årsskriftet «Melhusbyggen», og vervet flere medlemmer til laget.
Bussen som lørdag 9 september 2017 rullet ut fra parkeringsplassen ved Melhus Rådhus, var fulltegnet med 50 personer allerede midt i juni.
Første stopp var Ersgard i Stjørdal, hvor vi fikk omvisning på gården som har en særegen bebyggelse med gamle og godt vedlikeholdte hus, og som i dag er møtested og gårdshotell. Vi fikk høre om gårdens historie med en spennende tidslinje fra 1750 og fram til vår tid, samtidig som vi fikk servert formiddagskaffe i fjøset som er omgjort til et lokale for møter og selskaper.
Vi fortsatte turen til Steinvikholmen hvor en veltalende og kunnskapsrik omviser fortalte historien om dette festningsanlegget som ble bygget fra 1524 til 1532 av Erkebiskop Olav Engelbrektsson, og hvorfra han rømte som følge av reformasjonen i 1537.
Etter en times kjøretur kom vi til Tautra med klosterruinene fra 1207, som i 1846 ble Fortidsminneforeningens første eiendom. På Klostergården fikk vi servert et utmerket middagsmåltid av kortreiste råvarer. Der fant vi også en gårdsbutikk hvor de selger keramikk, gårdsmat og øl fra eget bryggeri. Dagens kloster Mariaklosteret med klosterkirken er en flott bygning som i 2006 ble kåret til «årets bygg».
På hjemturen kjørte vi via gamle Logtun kirke fra 1500 tallet og Frostating/Tinghaugen, – plassen hvor en mener Frostatinget i sin tid ble holdt og som er markert med 13 bautasteiner.
Turen ble arrangert for å markere at det var 110 år siden «Hølet oppi Flå» var samtaleemne over hele landet under den store taterjakta i 1907.
Letingen etter den forsvunne seksåringen Gudrun og jakten på taterne som ble beskylt for å ha bortført henne, skapte et massehysteri som i dag har et komisk skjær over seg, men som har tragiske undertoner. En synsk 14-åring fra Singsås, Johan Fløttum, mente Gudrun ble holdt fanget av tatere i ei berghule i Hørvåsen i Flå. Over 1000 mann lette og 100 var med å bore og sprenge hula større, men de fant verken tatere eller Gudrun.
Melhus Historielag deltok sammen med Flå Idrettslag som årlig arrangerer turer til Gudrunhula, der bare barn og de tynneste tør smyge seg inn i hula.
Det var en skikkelig regnsøndag, men det ble en trivelig 2 km tur med medbrakt niste og kaffeservering ved hula.
Sagauka arrangeres årlig i samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og Melhus kommune. Barn og unge er en spesielt viktig målgruppe.
Melhus Historielag deltok med en utstilling av gamle bilder og bøker på Melhustorget. Utstillingen var et samarbeid med Melhus Rotary, som viste en animasjonsfilm fra de arkeologiske utgravningene som NTNU Vitenskapsmuseet hadde gjennomført på Gravråk.
Historielagets representanter på utstillingen hadde mange samtaler med et interessert publikum, solgte nye og gamle utgaver av Melhusbyggen og tegnet mange nye medlemmer, slik at målet med utstillingen ble oppnådd.
Tema for Sagauka 2017 var «Handel» som var noe av årsaken til at temareisen ble lagt til Gotland. Utgravninger av havnebyen Fröjel bekrefter at Gotland var sentrum i et vidt forgreinet handelsnettverk som strakte seg fra Birka til Bysants. Middelalderbyen Visby er naturligvis interessant for en festival som fokuserer på sagatid.
Historielagets nestleder Ronald Nygård var med som historisk ekspertkommentator på turen, i tillegg til reiseleder fra Orklareiser på Gotland.
Turen ble nok ikke markedsført tidlig nok til at mange meldte seg på, men de som deltok fikk mange interessante og uforglemmelige opplevelser.
Det var godt oppmøte til årsmøtet på Buen tirsdag kveld 28. februar. Nestleder Ronald Nygård ønsket velkommen og ledet møtet i Jan Erik Kregnes´ sykefravær. Innkalling og saksliste ble godkjent. Ronald Nygård ble valgt til møteleder og referent, og han gjennomgikk årsmeldingen, som ble godkjent etter noen få spørsmål fra salen. Regnskapet ble gjennomgått av kasserer Harold Pedersen og det ble godkjent med et underskudd på kr, 2987,79
Karen Laugen la fram valgkomitéens forslag, og Bjarne Sommersel ble valgt til ny leder for 1 år. Styrerepresentantene Ronald Nygård og Leif Engen ble gjenvalgt for 2 nye år. De to andre styrerepresentantene Randi Kregnes og Harold Pedersen var ikke på valg.
Signy R. Overbye hadde i 2016 redaktør-ansvaret for Melhusbyggen, etter at hun i mange år vært medlem av redaksjonskomitéen. Etterat årsmøtesakene var unnagjort, viste hun bilder fra året som hadde gått, mens deltakerne koste seg med kaffe og kaker.
Møtet var som vanlig lagt til Trøndertun, 
med utdeling av Melhusbyggen og et spennende foredrag av Elling Alsvik, konservator ved Sverresborg folkemuseum om Schønning gjennom Melhus.
Historielaget deltok med egen stand på landbruksdagen på Øya videregående skole (tidligere Øya landbruksskole).
Heldagstur med omvisning på kystmuseet og teaterframvisning av ”Flatvika i levende live”, besøk på det gamle handelsstedet Hopsjøbrygga, med krambo, museum og samling av ulike redskap fra hvalfangertida. Herfra gikk turen videre til fiskeværet Titran på Frøya, før avslutning med middag på hotellet.
På 17- og 1800-tallet var Handelsstedet Hopsjø et av Trøndelags største handelssteder. Familien Parelius regjerte her i over 250 år som handelsmenn og proprietærer. På Hopsjøen stod det ei pakkhusbrygge, ytterbrygge, et 50 meter langt fjøs, grisehus, hønsehus, lysthus, borgstue, bakeri, smie, sjenkestue, anneks og hovedhuset stod ferdig i 1730.
Vandringen gikk til en smie, nyrestaurert i samarbeid med Riksantikvaren. Kirkestedet hvor det ble reist en bauta i 1994, ble også besøkt. Videre gikk turen til ”Kjerkkleiva”, et spesielt vegstykke i samme område. Deretter tur til Jutulstuggu, en berghule i Midtflå. Gruppa fortsatte til Båttenmyra, hvor 19 myrmenn fikk sin kvadrat-alen som ga stemmerett. Etter kafferast ved Ulvtjønna, ble turen avsluttet ved svovelkisgruvene i Vassfjellet.
Gjennom Ole Henrik Engans restaureringsarbeid av den gamle smia, er en viktig del av gårdshistorien fra 1700-tallet tatt vare på.
Turen var et samarbeid mellom Sagauka i Melhus, Trønderbladet og Melhus Historielag. Island bød på en variert, dramatisk og urørt natur, med vulkaner, geysirer og vidstrakte lavamarker. Og ikke minst sterke historiske bånd til Melhus. I løpet av turen var det besøk på Borg i Borgarfjfjørdur, hvor høvdingen, skalden og vikingen Egil Skallagrimsson levde, og Reykholt– Snorre Sturlasons heimgård. Det var også lagt opp en heldagstur til Tingvellir, Geysir og Gullfoss, samt besøk i den Blå Lagune. Med på turen som historisk “ekspertkommentatur” var Ronald Nygård.
Det var godt oppmøte på årsmøtet i peisestua på Buen tirsdag kveld 1. mars. Leder Jan Erik Kregnes ønsket alle vel møtt, åpnet årsmøtet og var møteleder. Årsmeldingen ble godkjent etter noen få spørsmål fra salen. Det reviderte regnskapet ble også referert og godkjent.
Økonomien ser ut til å være god, og viser et overskudd på kr 1559,48.
Valgene gikk greit unna med gjenvalg på leder Jan Erik Kregnes, som med seg i styret har han Randi Kregnes, Harold Pedersen, Ronald Nygård og Leif Engen.
Siste arrangement var medlemskvelden i november på Trøndertun, hvor Line Solbakken og Kjell Brevik fra kommunen orienterte om prosjektet «Kulturminner i Melhus» og ga en innføring i prosjektet og arbeidsmetoden, som ble illustrert gjennom mange eksempler fra feltregistreringene.
Melhusbyggen 2015 var på til sammen 76 A4-sider, spekket med lokalhistorisk stoff. Redaktør Erik Tofte orienterte om innholdet og fortalte at bidragsyterne kom fra forskjellige kanter av landet. Det er artikler skrevet i Oslo og Tromsø, Sylling og Drammen, foruten alt som er laget i Melhus og av redaksjonen, som foruten redaktøren sjøl består av Signy Overbye.
Dette var siste ”Melhusbyggen” fra Erik Toftes hånd. Han takket for seg som lagets redaktør og fikk behørig applaus fra forsamlingen for sitt mangeårige arbeid med årsskriftet.
I september var det gåtur i området rundt Tranmæl og Rimol med tema: Stadnamn, endringar i kulturlandskap og busetting og menneske som budde her. Med Torbjørn Tranmæl som guide.
Årets busstur gikk sørover i fylket, til Johan Falkbergets Ratvolden og til Olavsgruva ved Røros. 
Her var det omvisning av lokale guider begge steder. Middagen ble inntatt innerst i Hessdalen mot Forelhågna på ekte setervis hos Anne Berit Gjersvold.
Sagauka i Melhus ble offisielt åpnet av ordfører Jorid Jagtøyen. Elever fra fjerde trinn fra alle de ni barneskolene i kommunen var invitert og i tillegg kom unger fra flere barnehager. Dessuten var medelever bedt med. Til sammen 1200 små og store vikinger myldret rundt på Hallsletta ved Melhus videregående skole. Ungene bød på en flott kulturopplevelse med framføring av et minispel om dramaet på Rimol med Håkon jarl og trellen Kark.
Skolene bidrog også med sanginnslag, og til slutt fikk ungene prøve seg på aktiviteter i regi av Trondheim vikinglag.
Åpninga markerte starten på ei rikholdig Sagauke i Melhus, hvor Melhus Historielag deltok med en rekke foredrag og arrangement.
I 2015 var det sterkt fokus på 70-årsjubileet for fredsmarkeringen av 2. verdenskrig 8. mai. Det ble markert med et stort treff på Grønlia på Gåsbakken, med utstilling i buret og tur til Hotell Norge. Kvelden ble avsluttet på den gamle skolen på Gåsbakken hvor det også var opprettet en samling fra krigens dager. Det var en kveld de 80 frammøtte satte pris på.
Dette skuret på 2×2 meter stammer fra krigens dager da 3 unge menn fra Kompani Linge skulle gjøre ytterligere fremstøt mot Thamshavnbanen på Løkken. Guttene kom på ski fra Sverige våren 1944. På Grønlia var det motstandsfolk som bodde, men det ble for risikabelt å ha Linge-karene boende på gården. Det ble derfor satt opp et skur oppe i skogen som fikk navnet «Hotel Norge». Skuret ble gjenoppbygd i 1985.
Sabotørmuseet som ligger på gården Grønlia
Nede på gården er det et lite stabbur som er innredet som et lite museum (åpnet i 2003).
Det var godt oppmøte til årsmøtet i peisestua på Buen onsdag kveld 25. februar. Leder Jan Erik Kregnes ønsket alle vel møtt, åpnet årsmøtet og var møteleder. Årsmeldingen ble godkjent etter noen få spørsmål fra salen. Det reviderte regnskapet ble også referert og godkjent.
Etter årsmøtesakene opptrådte Marja Helena Fjellheim Mortensson, som er en musiker fra Svahken sijte i Engerdal. Hun er sørsame og bruker sørsamisk joik i sin musikk. Hun mottok Hedmark fylkeskommunes kulturpris for 2013.
27 februar Årsmøte Buen, Solveig Tofte om Ragna Rytter
21 mai Størenbanen 150 år, Hans Olav Sveia
2 – 6 juni Sagauka
23 august Buss Værnes kirke / Hegra Festning/ Leirfall hellerist. Granås gård
13 november Medlemsmøte, Kåseri John Tore Kvernmo: Sæterdrift
21 februar Årsmøte Varmbu, Bok om krigen i Melhus
25 mai Folkevognmuset på Ler
6 juni Skaun kirke & museum, Husaby
27 juni Tur til Vassfjellmasta
24 august Buss Rindal og Bøfjorden Museer
14 september Landbruksdagen Vassgraut
14 september Foredrag Å. Snøfugl. Melhus i krigsåra
14 november Medlemsmøte, M. Klomstad «Der tok vi E. Tambarskjelve tilbake»
16 februar Årsmøte Varmbu, Info om fylkeslaget, Bilder
24 mai Tur til Snefugl gård. Prøysensamlingen
7 juni Stiftsgården Trondheim
21 juni Jernverket Mostadmarka, Friluftsmuseum
25 august Buss Statsbygd/Rissa. Kystens Arv, Rein kirke
11 september Kulturdåggån Martin Tranmæl
15 september Landbruksdagen Maskiner & Vassgraut
15 november Medlemsmøte, Kåseri R. Nygård Trøndertun Historie & planer
17 februar Årsmøte Varmbu, Bilder
29 april 10 år Jubileumsfest Kultursalen Rådhus
4 juni Erkebispegården, Regaliene, Rustkammer
16 juni Klæbu bygdemuseum
27 august Buss Rennebu/Oppdal. Vang & Jutulstuggu
6 september Kulturdåggån Rinnanprosessen
10 september Landbruksdagen Bilder & Vassgraut
17 november Medlemsmøte, Kåseri O. Evenshaug «Leiermål og uekte barn»
18 februar Årsmøte Varmbu, Innlegg Magne Thomassen
27 mai Arr. Rimol M. Tranmæl
10 juni Omvisning Sverresborg
26 juni Buss Byneset kirke m.m.
13-15 august Trøndertun Jämt-Trønderske historie dager
28 august Buss Den gyldne omvei. Inderøy historielag
4 september Kulturdåggån Landbruksdag Vassgraut
7 september Vandring Melhussletta Turstier
18 november Medlemsmøte, Kåseri S&R. Almås leser fra brevsamling
19 februar Årsmøte Varmbu, Innlegg Hegra Festning 1940
28 mai Langås Fotosamling/ Landbruksmuseet
11 juni Gammeltraktorer m.m. Asgarden
25 juni Kristiansten Festning
25 august Kvernbergsgjerdet
29 august Buss/båt Selbu. Radio-/ Bygdemuseum
8 september Vandring Melhussletta Turstier
12 september Landbruksdagen Bilder & Vassgraut
19 november Medlemsmøte, Kåseri ang. Gunnerus, Schønning, Shum.
21 februar Årsmøte Varmbu
29 mai Omvisning Nidaros Domkirkens Restaureringsarbeider
12 juni Vandring Flåløkken gruver
26 juni Motorsykkelkveld Gimsøya
30 august Buss Ørlandet, Austrått Fort og – gård
9 september Kulturdåggån Filmkveld
13 september Landbruksdagen Bilder & Vassgraut
12 november Medlemsmøte, R. Almås Utvandring Australia
22 februar Årsmøte Varmbu
22 mai Tusenårsstedet Ask-planting
31 mai Kolbrandstad stavkyrkje
28 juni Kveldstur Horg Bygdatun Inne
25 august Buss Hegra Festning / Leirfall helleristninger
11 september Kulturdåggån Sentrumsvandring
16 november Medlemsmøte, E. Hugdal, Taterjakta i Flå
21 februar Årsmøte
22 mars Leie rom Varmbu
1 juni Besøk Stavsøra og Garden på Øye
29 juni Vandring Hotell Norge
18 juli Markering Niels N. Dahl 200 år
24 august Buss Løkken/Thamshavn/Industrimuseum
12 september Trim Sagastien Jarlshola
16 november Medlemsmøte, Bilder Melhus/ Schrøder
28 februar Årsmøte
1 juni Besøk Skottvoldgjerdet
20 juni Vandring Jutul-kjerka / -stuggu
24 august Tur Sama Kraftverk, Lundadalen
13 september Kulturdåggån Foredrag Unionsoppløsningen
23 november Medlemsmøte, Bokverk Trøndelags Historie
24 mai Vandring Klungen kleberstein
17 juni Vandring Leirfallfeltet hellerist, og Hegra Maltøl
25 august Vandring Lofossen kraftstasjon+ Skjeringstad konglomerat
4 september Avdukning Minnesmerke Niels. N. Dahl
7 september Melhusseminaret + Kulturdåggan Vandring Melhus/Snorre
1 desember Medlemsmøte Stedsutvalg Kulturhistorisk park
18 juni Vandring Stien Horg Bygdatun
27 august Sagbergfossen kraftstasjon Ånøya
18 september Melhusseminaret, Vandring Melhus/Snorre
26 november Medlemsmøte foredrag Størenbanen
12 juni Vandring Melhus/Snorre
18 september E6 arkeologiske utgravninger
Sør-Trøndelag Historielag Stiftelsesmøte
Vandring Landbruk-/Skimuseet
7 nov Medlemsmøte, Melhus i sagalitteraturen